Den norske sjøhelten - hvem var han?

Historielagets Årbok 2025 er nå ferdig trykket!

Skogen har kommet tilbake!

Asker sentrum med 120 år i mellom!

Hamang klekkeri - et av tre langs Sandvikselva

Denne boken som Historielaget ga ut i 2001 inneholder historien på de mange setre rundt om i Vestmarka og ikke minst historien rundt den omfattende kølabrennings-virksomheten.

Godt frammøte i strålende høstvær!

Over 20 interesserte trosset gråværet! 

Felles-dugnad for Historielaget og Bærum Elveforum!

I begynnelsen av oktober hadde Historielaget besøk på den over sju hundre år gamle festningen på Akersneset (i dag Akershus slott og festning). Festningen med tilhørende bygninger er i dag fredet av Riksantikvaren.

I dag har det vært befaring rundt Store Sandungen med arkeologer fra Akershus fylkeskommune og engasjerte medlemmer av Historielaget. Det har som tidligere notert kommet inn over 130 registreringer fra Historielagets medlemmer(!).

Gardlaus langs Ankerveien ved Stein gravlund var opprinnelig et eget bruk og registrert i opptegnelser så tidlig som ca. 1400. På 1800-tallet ble bruket slått sammen med Stein gård, men da Bærum kommune etablerte Stein gravlund, som ble åpnet 2002, overtok kommunen og så Gardlaus.

Brent Kalk er månedens boktips for oktober 2024. Boka ble utgitt i 2005 og forfatter er Kjell H. Kittelsen.

Svært mange registreringer har kommet inn!

Asker og Bærum Historielag på Asker museums Høsttakkefest!

Et middelalderskip funnet på stranden - Hvem eide det?

Når skrev Asker seg inn i den norske skriftlige historien?

Stor interesse for Karl XII og Gjellebekk skanser

Kulturminne dagene 2024 i Asker

Labråten

En vellykket landslov!

Nytt bok-bestillingssystem!

Se Magnus Lagabøtes Landslov

Høvik Bokhandel – samarbeidspartner på våre lokalhistoriske utgivelser

Kulturhistorisk museum og Akershus fylkeskommune inviterer Historielaget til å bidra!

Drengsrud kultursti er en reise gjennom mange millioner år!

Deltok på historisk vandring

Registreringsprosjekt Sandungen 2024 

Stor interesse for besøket på Kristi Rolighet

Viktig oppfølging av slike kulturminner!

Lærerikt og interessant Hurumlandet rundt!

Spennende ny funksjon på internett-siden

Vi håper du vil bli fornøyd!

Nå kan du bidra med informasjon

På gården Storhaugen i Asker kommune skal det bli ny aktivitet. De første byggene på eiendommen er fra slutten av 1800-tallet. Her har det vært gårdsdrift og dyrehold. Tidligere eiere har drevet med både bringebær- og tobakk-produksjon. Den ene låvebygningen er registrert i kommunens kulturminneplan med høy verneverdi. Nye eiere av gården har lyst til å ta i bruk låven igjen, men på en ny måte. Ønsket er å kunne bruke låven og eiendommen til helse, kultur og friluftstilbud. Eieren jobber selv med dette til daglig og ser muligheten for å utvikle et tilbud på egen eiendom. Sammen med håndverkerne i Løken bygg blir nå låven istandsatt med tradisjonelle teknikker og med materialer fra gården. Være med? 26. mai vil det være mulig å møte fram. Vi starter med en introduksjon om gården, låven og det pågående restaureringsarbeidet fortelles det fra foreningen. Deretter vil det bli mulig å se seg rundt. Vi stiller med enkel bevertning. Påmelding: bvs@fortidsminneforeningen.no innen 21. mai. Spørsmål? Ta kontakt på 97 00 58 58 Adkomst og parkering: Sundbyveien 83, 3477 Båtstø. Parkering ved garasjen. Les mer: Perle under restaurering - låven på Storhaugen gård — fortidsminneforeningen.oa (squarespace.com)

Det var sannsynligvis nysgjerrigheten rundt skogfinnene i Asker og Bærum, som hadde lokket mer enn dobbelt så mange til Historielagets årsmøte enn det styret hadde regnet med ville komme. Styreleder i Skogfinneforeningen, Rune Hernes Bjerke fra Bærum, fortalte etter årsmøtet om spor etter skogfinnene i vårt område. Mange har hørt om Finnskogen øst for Glomma, men Rune Hernes Bjerke kunne bekrefte at vi hadde skogfinnetorp både i Asker og Bærum. Til Asker kom det skogfinner allerede i den første migrasjonen – de som bodde her da det første skogfinne-manntallet ble gjennomført i 1686. Det var ved Solli gård (Finneløkka) og på Berg-gårdene ved Semsvann. I Bærum var det øverst i Lommedalen og innover Krokskogen de slo seg ned. Vi finner registrerte torp fra både første og andre migrasjonsbølge. Mange av skogfinnene kom fra de store skogene i Midt-Finland, i det området som kalles Savolax. Til Norge kom de i to større migrasjoner: Den første Den første rundt 1600, mens flere kom etter 1686, da vi hadde den første registreringen av bosettingene. Savolax kjennetegnes av store skogområder, og dette definerte også levemåten til innbyggerne. Her ble det nemlig utviklet en spesiell dyrkningsteknikk som skulle komme til å prege den skogfinske kulturen i stor grad. Svedjebruk betyr dyrking av matvekster på nybrente områder. At de var å finne i de østnorske skogene fra begynnelsen av 1600-tallet er det imidlertid ikke tvil om. Det er dokumentert skogfinske bosetninger så langt vest som i Sigdal og Modum. I Lier har vi området mellom Lier, Drammen og Modum, som kalles Finnemarka. Der har det bodd en stor gruppe skogfinner. Vi har også hatt en rekke bosettinger av skogfinner i Vestmarka, både før og etter registreringen i 1686. De fleste bosatte seg likevel øst for Glomma, mellom Eidskog i sør, og Trysil i nord. Der har vi området som omtales som ”Finnskogen”.

Godt frammøte på årsmøtet!

Det ble en spesielt spennende kveld for en fullsatt Tanum middelalderkirke. Førsteamanuensis Kaja Kollandsrud fra Kulturhistorisk museum tok Historielagets medlemmer (og flere til) med på en vandring 800 år tilbake i tid. Brukte de farger i kirkene og på sine klenodier – eller var det slik som vi ser dem i dag? Svaret fikk vi gjennom en rekke spennende eksempler (også lokale). De fargeløse framstillingene av krusifikser, Madonna-

Historielaget reiste for mer enn 25 år siden torvtørkehuset på Semsmåsan å markere den viktige og omfattende torvutvinningen som i første halvdel av 1900-tallet fant sted på en rekke større myrstrekninger i Vestmarka. Bare her på denne myra lå det i sin tid 20 slike tørkehus. På en annen myr, Tveitermåsan ble stukket torv til langt etter krigen og her skal det ha ligget nærmere 30 slik tørkehus. Torva ble stukket ut på sommerstid med spesielle spader og stablet i husene. Etter noen måneders tørketid ble den kjørt ned til gårdene og brukt som strø i fjøs og stall. Blandet med gjødsel var torva en viktig ressurs for landbruket.

Referat: Spennende Foredrag og stemningsfullt julemøte

Andre kulturminner er mindre utsatt og krever mer et jevnt tilsyn – og varsling hvis det er påkrevet. Vi vil i 2024 invitere til dugnadsgrupper som på avtalte datoer og i sosialt fellesskap tar i et tak ved et eller flere av kulturminnene. Er du interessert i å være med på dette – kontakt oss på post@abhistorielag.no . Nye prosjekter Et nytt prosjekt som er under utvikling er Asker-vassdraget og den historien som ligger bak. Det er etablert noen prosjektgrupper. Mer informasjon vil komme. Vi er også i gang med et bokprosjekt hvor vi ønsker å gi bøker til skoler, innbyggersenter, institusjoner og andre møteplasser hvor bøkene vil gjøre bedre nytte enn å støve ned på vårt lager. Har du forslag her, kontakt oss gjerne på vår e-post.

Harriet Backers stemningsfulle bilde fra Sandvikselven, malt i 1890. (Foto: Nasjonalmuseet)

Tirsdag 21. mars kl 18 ble det avholdt årsmøte i Asker og Bærum historielag. Møtet var lagt til Venskaben og om lag 50 medlemmer hadde tatt turen denne kvelden sammen med styret i laget. Styreleder Steinar Kristensen tok forsamlingen gjennom årsmelding sammen med styret og regnskapsansvarlig Rolf-Egil Larsen presenterte økonomien. Årsmøtet godkjente årsmelding og regnskap. Valgkomiteens leder, Kari Gro Tveito, presenterte komiteens innstilling som ble vedtatt av årsmøtet. I forkant av valget hadde styreleder Kristensen meddelt årsmøtet at han ikke tok gjenvalg og årsmøtet valgte Erling Bergsaker fra Asker som ny styreleder for Asker og Bærum historielag. Rolf-Egil Larsen ble valg for to år som styremedlem/regnskapsansvarlig, mens Nickelsen og Kristensen ble valgt for to år.  Etter årsmøtet og kaffepause holdt Jan Wangaard et inspirerende foredrag om historien om polarskipet Maud og hennes retur til våre områder. Mange spørsmål fra salen avsluttet kvelden.

Lise Strandli Pedersen, leder for Asker kammerkonserter, har skrevet en liten bok om Forfatteren Pedersen musikklivet i Asker i perioden 1890-1930, som et fint bidrag til lokalhistorien. Boken er utgitt på Asker Kammerkonserter, en organisasjon som vanligvis arrangerer en konsertserie på Venskaben. Bokcover «Fra musikklivet i Asker 1890 – 1930» Boka heter «Fra musikklivet i Asker 1890-1930» og av omtale: «Det har vært skrevet mye om forfattere og billedkunstnere i Asker i eldre tider. Adskillig mindre fokus har det vært på kunstnergruppen musikere i denne perioden. Men i den lille bygda Asker var det innenfor en rekke miljøer et spennende musikkliv, med stor aktivitet og stor kontakt med musikere og komponister i Kristiania så vel som i utlandet. Boka er resultatet av flere års forskning og beskriver et rikt musikkliv og mange interessante musikkpersonligheter.»

På Sandvika byfest rundet historielaget 1000 medlemmer! Arne Hansen ble vårt medlem nr 1000 og ble overrasket med en bokpakke fra oss. Vi gratulerer. Mange var innom standen vår på brua over Sandvikselva for å slå av en prat, kjøpe bøker eller melde seg som medlem. 30 nye medlemmer ble det. Velkommen alle som en.

Halvorsenhytta ligger på Tveitersetra som tilhørte Tveiter gård ved Semsvannet. Navnet er knyttet til hyttas første eier, komponist og kapellmester Johan Halvorsen som fikk oppført hytta i 1899 da han var 35 år gammel. Det året ble han ansatt som kapellmester på Nationaltheatret, et engasjement som varte nesten uavbrutt til 1929.

Kalkstien følger for det meste den blåmerkete stien mellom Levretoppen og Dæliveien langs vestsiden av Gjettumåsen og Fleskumåsen. Kalkstien ble åpnet i 2005 som et resultat av skjøtselsplanen for Kolsås-Dælivann kulturlandskap som Bærum kommune utarbeidet i 2002. Asker og Bærum Historielag, som har engasjert seg i begge kommuner kalkhistorie, ryddet og skiltet strekningen på ca to kilometer.

Hovdehytta har navn etter slakter og kjøpmann John Thoralf Hovde som i 1921 kjøpte tomta på Furukollen av Anton Solli på Solli gård. Her bygget han en jakthytte som ble Askers høyest beliggende hytte (450 m o.h.), og som han brukte i årene fram til krigen. Mot slutten av 2. verdenskrig var hytta tilholdssted for Milorgområde 13320 med god utsikt til Skaugum der Josef Terboven residerte. Hytta ble senere overtatt av Heimevernet.