21. mars 2024
Det var sannsynligvis nysgjerrigheten rundt skogfinnene i Asker og Bærum, som hadde lokket mer enn dobbelt så mange til Historielagets årsmøte enn det styret hadde regnet med ville komme. Styreleder i Skogfinneforeningen, Rune Hernes Bjerke fra Bærum, fortalte etter årsmøtet om spor etter skogfinnene i vårt område. Mange har hørt om Finnskogen øst for Glomma, men Rune Hernes Bjerke kunne bekrefte at vi hadde skogfinnetorp både i Asker og Bærum. Til Asker kom det skogfinner allerede i den første migrasjonen – de som bodde her da det første skogfinne-manntallet ble gjennomført i 1686. Det var ved Solli gård (Finneløkka) og på Berg-gårdene ved Semsvann. I Bærum var det øverst i Lommedalen og innover Krokskogen de slo seg ned. Vi finner registrerte torp fra både første og andre migrasjonsbølge. Mange av skogfinnene kom fra de store skogene i Midt-Finland, i det området som kalles Savolax. Til Norge kom de i to større migrasjoner: Den første Den første rundt 1600, mens flere kom etter 1686, da vi hadde den første registreringen av bosettingene. Savolax kjennetegnes av store skogområder, og dette definerte også levemåten til innbyggerne. Her ble det nemlig utviklet en spesiell dyrkningsteknikk som skulle komme til å prege den skogfinske kulturen i stor grad. Svedjebruk betyr dyrking av matvekster på nybrente områder. At de var å finne i de østnorske skogene fra begynnelsen av 1600-tallet er det imidlertid ikke tvil om. Det er dokumentert skogfinske bosetninger så langt vest som i Sigdal og Modum. I Lier har vi området mellom Lier, Drammen og Modum, som kalles Finnemarka. Der har det bodd en stor gruppe skogfinner. Vi har også hatt en rekke bosettinger av skogfinner i Vestmarka, både før og etter registreringen i 1686. De fleste bosatte seg likevel øst for Glomma, mellom Eidskog i sør, og Trysil i nord. Der har vi området som omtales som ”Finnskogen”.