Isskjæring og iseksport var i en periode på 1800-tallet en av Askers aller viktigste næringsgrener. Storhetstiden var 1850-1914 med en topp i 1895 da eksporten nådde 53.000 tonn. 153 mann var beskjeftiget. Men fra 1915 gikk det raskt nedover. Etterspørselen sank, både på grunn av 1. verdenskrig og fordi kjøleskap ble stadig vanligere i hjemmene.
Isen ble skåret i naturlige tjern, men også i kunstige dammer nær kysten hvorfra den ble fraktet ned til ventende skip, eller den ble midlertidig lagret i sagflis i spesielle ishus og isstabler. Ishusene eksisterer ikke lenger, men Nærsnes Kystlag har på en gammel grunnmur satt opp et par vegger for å vise hvordan det kan ha sett ut på en slik lagringsplass med plass til 17 000 tonn med is. Og de kunstige isdammene ligger der fortsatt som idylliske tjern.
I det naturlige Nesøytjernet ble det også skåret is. Isblokkene ble fraktet ned til Hestesund med hest og slede. Den nåværende Hestesundveien ble anlagt for formålet og det ble oppført ishus der badestranda ligger i dag. De store skutene (skip av tre for å forsinke issmeltingen) ble ofte tauet inn fra Drøbak, de mindre kom seg inn ved egen hjelp. Gjennom det smale Hestesund kunne de varpe seg inn – ro ankeret inn og dra skuta etter - eller de kunne også hale seg inn etter tau som var festet i fastmurte forhalingsringer. Det står fortsatt en slik ring i fjellet på Landøysiden av Hestesund. Et solid kulturminne.
Tekst: Ole H.P. Disen
Foto: Ole H.P. Disen og Nærsnes kystlag.
Kilder: To artikler av Karl Nilsen og Henning Koefoed i Asker og Bærum Historielags årbok 1977.
Spiradammen på Løkeneshalvøya.
Isblokkene gikk ofte på lange renner ned til skipene.
Stor trafikk i Nærsnesbukta.
Forhalingsring i Hestesund.
Spiradammen på Løkeneshalvøya.
Grunnmuren til ishuset gir et inntrykk av dimensjonene.
| Produsert av Konsept-IT