"Sol, ski og Kvikk Lunsj" har alltid vært en del av den norske frilufts-tradisjonen. Før andre verdenskrig var Sportsstua, som lå langs Drammensveien ved Svinesjøen i Asker, et populært utfartssted i bygda. Det sjarmerende røde huset ble bygget i 1923 av Agnes Yggeseth og lå i starten ensomt til i marka ved veien mellom Oslo og Drammen.

I 1700 ble Sverige angrepet av Danmark-Norge, Russland og Sachsen-Polen. Det innledet den store nordiske krig. Bakgrunnen for krigen var Sveriges posisjon som stormakt i Østersjøområdet, som de andre landene ønsket å utfordre. Sverige, under ledelse av Karl XII, vant flere innledende seire, men etter hvert ble de presset tilbake. Karl XII angrep Norge i 1716 og i 1718.

Det var på hengende håret at ikke Heggedal Hovedgård ble jevnet med jorden rundt 1970. Bygningsmassen hadde forfalt kraftig etter at gården som en følge av landssvikoppgjøret ble overtatt av Asker kommune i 1947, og benyttet som sosialboliger. Kommunen ønsket å rive gårdsbebyggelsen for å gi plass til en ungdomsskole.

Lite gjenstår av det som i 20-årsperioden 1870-1890 var Bærums største bedrift med rundt 300 ansatte. Produksjonslokalene mellom Hundsund og Bruksveien er borte og erstattet av boliger, bare kontorbygningen står fortsatt igjen, nå omgjort til privatbolig. Det var Valentin Fürst som startet det hele i 1870. Han satset stort. Tømmeret kom med jernbane til Østbanen, derfra ført med egen slepebåt til Pelvika på Snarøyas østside, derfra på egen trallebane til bruket i Hundsund, hvor to dampmaskiner sørget for sagingen. Ferdig trelast ble lagret på stedet og etter hvert hentet av skip som kom seg inn gjennom Snarøysundet. De ble ropt inn gjennom sundet, derav navnet Ropernveien, som en av veiene i området heter. På Kølabrygga nederst i Bruksveien står fortsatt en solid forhalings- og fortøyningsring nedmurt i fjellet som et solid kulturminne. Det ble dårlige tider og etterspørselen etter byggematerialer gikk tilbake. I 1907 ble bruket lagt ned, etter nesten 40 års drift. Tekst: Ole H.P. Disen Foto: Ole H.P. Disen og Kilde: Artikkel av Freddy Nilsen i Asker og Bærums Budstikke 22.2.2002.

Månedens kulturminne desember 2024: Istrafikken i Asker

Hamang klekkeri - et av tre langs Sandvikselva

Gardlaus langs Ankerveien ved Stein gravlund var opprinnelig et eget bruk og registrert i opptegnelser så tidlig som ca. 1400. På 1800-tallet ble bruket slått sammen med Stein gård, men da Bærum kommune etablerte Stein gravlund, som ble åpnet 2002, overtok kommunen og så Gardlaus.

Labråten

Bondilia

Øverland Bru

Brønnøya kalkbrenneri

På høyden over dagens Asker sentrum ligger bygdens storstue; Venskaben . I dette flott hvite bygget har bygdes folk feiret både brylluper og jubileer, sett teaterstykker, revyer eller konserter.  Huset som er tegnet av arkitekten Ivar Næss ble innviet med stor festivitas 7. desember 1904, etter initiativ fra Asker Venskablige forening, en forening med foretaksomme kvinner fra bygda. Venskaben er bygget i nyklassisistisk stil, noe som passer med kvinnenes bestilling om « sorenskriverstil ».

Rådhuset nederst i Løkkeåsveien

Det har ligget flere sager langs Askerelva. Sem sag er først nevnt i 1612, da leilendingen Folkvar fikk anledning til å skjære 25 tylfter i året. Men det var kamp om tømmeret som trengtes både til jernverkene, til saltutvinning og til kalkbrenning, i tillegg til trelast, så driften stanset i 1740. Like før 1800 ble det lempninger i sagbruksprivilegiene og sagbrukene fikk en ny glansperiode.

Ståvivollen, eller Ståvisetra, er meget gammel. Pollenundersøkelser viser at det har vært seterdrift her helt tilbake til år 1100 f.Kr. Ståvisetra ble brukt av de tre oppsitterne på Ståvi gård, men også gårdene Kveise, Skui og Butterud setret her. Ståvivollen ligger i den gamle Ramsåsalmenningen som ble kartlagt i 1774 og oppdelt noen år seinere. Oppdelingen førte til at Ståvisetra kom til å ligge på Staver gårds grunn. I dag står det to bygninger på vollen. Seterhuset antas å være oppført en gang før 1800 og ble restaurert i anledning arkitekturvernåret i 1975. Uthuset var opprinnelig en del av låven på gården Vensås i Lommedalen, og ble flyttet til Ståvivollen i 1976.

Ved Slemmestadveien, ikke langt fra nedkjøringen til Holmen Fjordhotell, står dette minnesmerket i granitt. I 1946 ble Europamesterskapet i friidrett arrangert i Oslo. Maratonøvelsen ble lagt vestover fra Bislet stadion mot Holmen, med retur samme veien og målgang på Bislet. Løpet ble preget av finnene Mikko Hietanen og Väinö Muinonen som besatte de de to første plassene og med en russer på 3. plass. Beste nordmann ble nr. 12.

Halvorsenhytta ligger på Tveitersetra som tilhørte Tveiter gård ved Semsvannet. Navnet er knyttet til hyttas første eier, komponist og kapellmester Johan Halvorsen som fikk oppført hytta i 1899 da han var 35 år gammel. Det året ble han ansatt som kapellmester på Nationaltheatret, et engasjement som varte nesten uavbrutt til 1929.

Kalkstien følger for det meste den blåmerkete stien mellom Levretoppen og Dæliveien langs vestsiden av Gjettumåsen og Fleskumåsen. Kalkstien ble åpnet i 2005 som et resultat av skjøtselsplanen for Kolsås-Dælivann kulturlandskap som Bærum kommune utarbeidet i 2002. Asker og Bærum Historielag, som har engasjert seg i begge kommuner kalkhistorie, ryddet og skiltet strekningen på ca to kilometer.

Hovdehytta har navn etter slakter og kjøpmann John Thoralf Hovde som i 1921 kjøpte tomta på Furukollen av Anton Solli på Solli gård. Her bygget han en jakthytte som ble Askers høyest beliggende hytte (450 m o.h.), og som han brukte i årene fram til krigen. Mot slutten av 2. verdenskrig var hytta tilholdssted for Milorgområde 13320 med god utsikt til Skaugum der Josef Terboven residerte. Hytta ble senere overtatt av Heimevernet.

Spikerbrukfallet ligger mellom Wøyen og Bærums Verk langs turvei E1 (kart). Spikerbrukfallet er typisk for mindre kraftverk ved elver med lav vannføring. Det er det best bevarte kraftverket i sitt slag i Akershus. Langs Lomma er ytterligere to kraftstasjoner bevart; Guribysaga og Vøyen Mølle, men de er ikke i drift.

Myggheim er en skogsarbeiderkoie som i 1920-årene ble flyttet hit og satt opp på en tidligere kølabonn, omlag 2 kilometer nord for parkeringsplassen ved Solli i Asker. I 1991-93 ble koia restaurert av Karagruppa i Asker Skiklubb og Asker og Bærum Historielag for å vise hvordan skogsarbeiderne bodde. Nå er Myggheim et populært serveringssted i skisesongen.

Gupu gård i Vestmarka er et kjent og populært serveringssted for turfolk, sommer som vinter. Veier, stier og lysløyper fører gjennom tunet. Gården er drevet av samme slekt siden midten av 1700-tallet. Det har vært kafedrift på Gupu siden 1930-tallet. Det hersker usikkerhet om opprinnelsen til navnet Gupu. Noen knytter det til finsk gupu som betyr kul eller avrundet høyde, en betydning som også finnes i det norske kup. Andre knytter Gupu til elvas trange kløfter eller gap mellom Fløyta og Semsvannet. Gården omtales både som husmannsplass og seter.