Gupu gård i Vestmarka er et kjent og populært serveringssted for turfolk, sommer som vinter. Veier, stier og lysløyper fører gjennom tunet. Gården er drevet av samme slekt siden midten av 1700-tallet. Det har vært kafedrift på Gupu siden 1930-tallet.
Det hersker usikkerhet om opprinnelsen til navnet Gupu. Noen knytter det til finsk gupu som betyr kul eller avrundet høyde, en betydning som også finnes i det norske kup. Andre knytter Gupu til elvas trange kløfter eller gap mellom Fløyta og Semsvannet. Gården omtales både som husmannsplass og seter.
Gupu ligger åpent og fritt på et høydedrag med utsikt mot øst og vest. På tunet ligger våningshus/kafe, driftsbygning og bryggerhus. Tidligere lå det også en smie i utkanten av tunet. I 2021 ble det reist nytt, stort våningshus. Den eldste bygningen er det gamle våningshuset fra slutten av 1600-tallet. Driftsbygningen som står på tunet i dag, er flyttet fra Nedre Ås gård i 1918. Bryggerhuset som ble oppført i 1940-årene mens Bærum kommune var eier, erstattet det gamle.
De første skriftlige kildene om Gupu er fra 1696. Men stedet er mye eldre. Funnet av en tynnakket flintøks på Gupu tyder på at det var folk i marka for mer enn 3.000 år siden. Pollenprøver viser bosetting omkring 500 e.Kr. Gupu var ubebodd etter svartedauden, men kan ha vært brukt til setring. Rekker med aske- og almekaller langs åkerkanten vitner om styving og lauving til husdyrfór.
Gården lå under Sem i Asker til 1739, da den sammen med Gupu skog ble lagt til Wøyen gård i Bærum. Bærum kommune kjøpte Wøyen og Gupu i 1917 og 1918. Tun og innmark ble overdratt til brukerne i 1990.
Liv Frøysaa Moe
Teksten, som er noe omarbeidet, har tidligere stått på Bærum kommunes hjemmesider.
Kilder:
Jan Martin Larsen & al., Vestmarka – Veifar og vandring, Asker og Bærum historielag 2000; ‘
Arne Mohus, Stedsnavn i Bærum, Bærum oppmålingsvesen 1987; Arne Mohus, Husmannsplasser i Bærum, Bærum bibliotek 1988.
| Produsert av Konsept-IT