I 1700 ble Sverige angrepet av Danmark-Norge, Russland og Sachsen-Polen. Det innledet den store nordiske krig. Bakgrunnen for krigen var Sveriges posisjon som stormakt i Østersjøområdet, som de andre landene ønsket å utfordre. Sverige, under ledelse av Karl XII, vant flere innledende seire, men etter hvert ble de presset tilbake. Karl XII angrep Norge i 1716 og i 1718.

For alle som ønsker å dykke ned i lokalhistorien for Asker og Bærum er Historielagets årbøker et veldig godt sted å begynne. Her får du beretninger fra både nyere historie og dypdykk i den eldre. Fra årboka for 2024 er det flere artikler som kan være verd å nevne.

Et maleri av Andreas Singdahlsen

Det var på hengende håret at ikke Heggedal Hovedgård ble jevnet med jorden rundt 1970. Bygningsmassen hadde forfalt kraftig etter at gården som en følge av landssvikoppgjøret ble overtatt av Asker kommune i 1947, og benyttet som sosialboliger. Kommunen ønsket å rive gårdsbebyggelsen for å gi plass til en ungdomsskole.

Historielaget markerte samenes nasjonaldag 6. februar

I år er det utvandrer-jubileum. Det er 200 år siden den første båten med utvandrere fra Norge til USA seilte over til den andre siden av Atlanterhavet. En selvsagt bok i den forbindelse vil Berit Sagen Ramsfjells "De fant et nytt hjem" være. Forfatter: Berit Sagen Ramsfjell. Utgitt av Asker og Bærum Historielag (1995)

I følge Riksantikvaren har vi hele fire bygdeborger i Asker. Hva var de? Hvorfor ble de bygget? Når ble de bygget? Mye av dette kan du få vite på Asker Museum torsdag 13. februar kl. 18.

Vi fikk lære litt om primstavens merkedager rundt jul (og hekser, vetter, trollkjerringer og skrømt)!

Lite gjenstår av det som i 20-årsperioden 1870-1890 var Bærums største bedrift med rundt 300 ansatte. Produksjonslokalene mellom Hundsund og Bruksveien er borte og erstattet av boliger, bare kontorbygningen står fortsatt igjen, nå omgjort til privatbolig. Det var Valentin Fürst som startet det hele i 1870. Han satset stort. Tømmeret kom med jernbane til Østbanen, derfra ført med egen slepebåt til Pelvika på Snarøyas østside, derfra på egen trallebane til bruket i Hundsund, hvor to dampmaskiner sørget for sagingen. Ferdig trelast ble lagret på stedet og etter hvert hentet av skip som kom seg inn gjennom Snarøysundet. De ble ropt inn gjennom sundet, derav navnet Ropernveien, som en av veiene i området heter. På Kølabrygga nederst i Bruksveien står fortsatt en solid forhalings- og fortøyningsring nedmurt i fjellet som et solid kulturminne. Det ble dårlige tider og etterspørselen etter byggematerialer gikk tilbake. I 1907 ble bruket lagt ned, etter nesten 40 års drift. Tekst: Ole H.P. Disen Foto: Ole H.P. Disen og Kilde: Artikkel av Freddy Nilsen i Asker og Bærums Budstikke 22.2.2002.