Månedens kulturminne august 2021: Spikerbrukfallet

Spikerbrukfallet ligger mellom Wøyen og Bærums Verk langs turvei E1 (kart). Spikerbrukfallet er typisk for mindre kraftverk ved elver med lav vannføring. Det er det best bevarte kraftverket i sitt slag i Akershus. Langs Lomma er ytterligere to kraftstasjoner bevart; Guribysaga og Vøyen Mølle, men de er ikke i drift.

Spikerbrukfallet kraftstasjon ble bygget i 1914/1915 av Bærums Verk ved det 25 meter høye Spikerbrukfallet i Lomma. Formålet var «høispændt kraftoverføring i Vestre Bærum». I perioden 1915-1935 ble det anlagt ytterligere åtte kraftverk langs Lomma. Tre av disse; Vertshusfallet, Aurevann og Småvann, tilhørte også Bærums Verk Elektrisitetsverk. Da det nye kommunale vannverket skulle bygges i 1950, ble alle fallene og forsyningsområdene overtatt av Bærum kommune, og kraftstasjonene ble etter hvert nedlagt.

Spikrebrukfallet. Foto: Ole Disen

Etter å ha vært stengt i seks år ble Spikerbrukfallet kraftstasjon gjenåpnet i 1981. Anlegget var da oppgradert med nytt bygg i forlengelsen av det gamle, nytt aggregat og ny rørgate. Av de to gamle aggregatene ble det ene restaurert og tatt i bruk; det andre åpnet for å vise hva det består av. Spikerbruksfallet produserer i dag strøm for 50-100 husstander.

Siden middelalderen har vassdragene vært utnyttet som drivkraft til kvernkaller, kverner, møller og sager. På 1600- og 1700-tallet ga vannhjul i Lomma direkte drivkraft til masovnens blåsebelger og til stangjernshammeren som dunket ut smijern.
Navnet Spikerbrukfallet er knyttet til den senere produksjonen av spiker. I 1818 var seks mann og tolv drenger i daglig arbeid ved spikerbruket. I 1840 ble det produsert 1-3 millioner spiker årlig. Spikerhammeren var i drift ut 1880-årene.
Fra 1893 og utover ble Bærums Verks gamle vannhjul avløst av moderne turbiner, som ga strøm til belysning i støperiet og verkstedet, senere også til utendørs belysning.

Liv Frøysaa Moe

Teksten er noe forkortet fra den som tidligere har stått på Bærum kommunes hjemmesider.