Blog Layout

Svært interessant besøk på Landslov-utstillingen

En vellykket landslov!

Rundt 40 av Historielagets medlemmer grep muligheten til å få oppleve den 750 år gamle norske Landsloven! Der ble vi tatt vel imot av historiker Chris Nyborg fra Nasjonalbiblioteket. Gjennom en times spennende foredrag kunne han fortelle at landsloven la spiren til den norske rettsstaten og folkelig medbestemmelse, som er en forutsetning for demokratiet slik vi kjenner det i dag.

Loven bygde videre på den gamle norske ting-tradisjonen, samtidig som den var påvirket av banebrytende tanker og ideer som var i vinden i Europa på 1200-talet. Landsloven er dermed også et symbol på hvordan Norge i middelalderen hadde en sentral plass i det politiske og intellektuelle Europa. Med Landslova fikk kvinner for første gang arverett, og fattige som ikke klarte å brødfø seg selv, skulle ikke lenger straffes for å stjele mat. Landslovjubileet gir oss muligheten til å løfte fram denne vesentlige, men ofte underkommuniserte, delen av norsk historie.


En vellykket lovtekst

Det er i år hele 750 år siden kong Magnus VI Håkonsson Lagabøtes Landslov så dagens lys i 1274. Ikke bare var den svært unik i norsk sammenheng, men også i hele Europa. Den norske landsloven var den tredje loven i Europa, som gjaldt for et helt rike. Den første var for kongeriket Sicilia. Da den så dagens




lys, ble den lagt i en skuff, kunne historiker Chris Nyborg. Etter det var det ingen som så den igjen.

Den andre europeiske landslov var for kongeriket Castilla. Om den kunne Nyborg fortelle at den var så «snirklete» formulert – og på latin – at ingen andre enn velutdannede jurister forstod hva som stod i loven. Heller ikke den overlevde særlig lenge.

Den norske landsloven ble brukt aktivt over hele riket i rundt 400 år. Den var både skrevet på folkets eget språk (norrønt) og formulert på en måte som folk lett kunne forstå. Som Chris Nyborg understreket var den norske landsloven trolig den som var mest vellykket.


Kartsamlingen

Mange av deltakerne besøkte også Museets kartsamling etter besøket på Landslovs-utstillingen. På den ene siden fikk de besøkende se en rekke over 600 år gamle kart. Midt i utstillingen fantes også et stort digitalt bord, der de fleste av museets gamle kart kunne hentes opp, forstørres og granskes. Det var det stor interesse rundt.

NB! Husk og klikke på bildene.

Sol, ski og Kvikk Lunsj har alltid vært en del av den norske frilufts-tradisjonen. Før andre verdens
1. april 2025
"Sol, ski og Kvikk Lunsj" har alltid vært en del av den norske frilufts-tradisjonen. Før andre verdenskrig var Sportsstua, som lå langs Drammensveien ved Svinesjøen i Asker, et populært utfartssted i bygda. Det sjarmerende røde huset ble bygget i 1923 av Agnes Yggeseth og lå i starten ensomt til i marka ved veien mellom Oslo og Drammen.
Og foruten den lokale historien fra Bærum, et interessant studium av det tidligere norske rettssyste
30. mars 2025
For alle som ønsker å dykke ned i lokalhistorien for Asker og Bærum er denne boka interessant. Ikke bare forteller den om en dramatisk historie i vårt nærmiljø, men gir også et bilde av hvordan vårt rettssystem fungert for rundt 180 år siden. Og foruten den lokale historien fra Bærum, et interessant studium av det tidligere norske rettssystem. Den forteller om de kår folk flest i Norge vokste opp under for rundt 180 år siden, om det norske samfunnets menneskesyn og om befolkningens syn på myndighetspersoner.
Historielagets arbeid har båret frukter slo Historielagets leder fast i sitt innledningsforedrag. På
19. mars 2025
Historielagets arbeid har båret frukter slo Historielagets leder fast i sitt innledningsforedrag. På vegne av styret kunne han fortelle at årsmøtet Historielaget har hatt god oppslutning om sine arrangementer gjennom året og en stadig økende medlemsmasse. En av de største frivillige organisasjoner i Asker og Bærum - Dette viser at det er et stort engasjement for lokalhistorie og kulturarv i Asker og Bærum, og det er en inspirasjon for oss til å fortsette vårt arbeid, sa Erling Bergsaker.
Ragnhild Tangen fikk Historielagets Litteraturpris for mangeårig innsats for Asker og Bærum Historie
19. mars 2025
Ragnhild Tangen fikk Historielagets Litteraturpris for mangeårig innsats for Asker og Bærum Historielag. Som Historielagets leder Erling Bergsaker sa det: Ikke bare har hun bistått med kompetanse der det har vært behov for en ekstra hånd. Hun har også skrevet et stort antall artikler til Historielagets Årbøker.
I 1700 ble Sverige angrepet av Danmark-Norge, Russland og Sachsen-Polen. Det innledet den store nord
1. mars 2025
I 1700 ble Sverige angrepet av Danmark-Norge, Russland og Sachsen-Polen. Det innledet den store nordiske krig. Bakgrunnen for krigen var Sveriges posisjon som stormakt i Østersjøområdet, som de andre landene ønsket å utfordre. Sverige, under ledelse av Karl XII, vant flere innledende seire, men etter hvert ble de presset tilbake. Karl XII angrep Norge i 1716 og i 1718.
For alle som ønsker å dykke ned i lokalhistorien for Asker og Bærum er Historielagets årbøker et vel
28. februar 2025
For alle som ønsker å dykke ned i lokalhistorien for Asker og Bærum er Historielagets årbøker et veldig godt sted å begynne. Her får du beretninger fra både nyere historie og dypdykk i den eldre. Fra årboka for 2024 er det flere artikler som kan være verd å nevne.
Flere innlegg
Share by: