Rundt 40 av Historielagets medlemmer grep muligheten til å få oppleve den 750 år gamle norske Landsloven! Der ble vi tatt vel imot av historiker Chris Nyborg fra Nasjonalbiblioteket. Gjennom en times spennende foredrag kunne han fortelle at landsloven la spiren til den norske rettsstaten og folkelig medbestemmelse, som er en forutsetning for demokratiet slik vi kjenner det i dag.
Loven bygde videre på den gamle norske ting-tradisjonen, samtidig som den var påvirket av banebrytende tanker og ideer som var i vinden i Europa på 1200-talet. Landsloven er dermed også et symbol på hvordan Norge i middelalderen hadde en sentral plass i det politiske og intellektuelle Europa. Med Landslova fikk kvinner for første gang arverett, og fattige som ikke klarte å brødfø seg selv, skulle ikke lenger straffes for å stjele mat. Landslovjubileet gir oss muligheten til å løfte fram denne vesentlige, men ofte underkommuniserte, delen av norsk historie.
En vellykket lovtekst
Det er i år hele 750 år siden kong Magnus VI Håkonsson Lagabøtes Landslov så dagens lys i 1274. Ikke bare var den svært unik i norsk sammenheng, men også i hele Europa. Den norske landsloven var den tredje loven i Europa, som gjaldt for et helt rike. Den første var for kongeriket Sicilia. Da den så dagens
lys, ble den lagt i en skuff, kunne historiker Chris Nyborg. Etter det var det ingen som så den igjen.
Den andre europeiske landslov var for kongeriket Castilla. Om den kunne Nyborg fortelle at den var så «snirklete» formulert – og på latin – at ingen andre enn velutdannede jurister forstod hva som stod i loven. Heller ikke den overlevde særlig lenge.
Den norske landsloven ble brukt aktivt over hele riket i rundt 400 år. Den var både skrevet på folkets eget språk (norrønt) og formulert på en måte som folk lett kunne forstå. Som Chris Nyborg understreket var den norske landsloven trolig den som var mest vellykket.
Kartsamlingen
Mange av deltakerne besøkte også Museets kartsamling etter besøket på Landslovs-utstillingen. På den ene siden fikk de besøkende se en rekke over 600 år gamle kart. Midt i utstillingen fantes også et stort digitalt bord, der de fleste av museets gamle kart kunne hentes opp, forstørres og granskes. Det var det stor interesse rundt.
Har du ikke vært på utstillingen om Landslova, må du skynde deg! 14. september er det slutt.
Vi regner med at denne ansiktsmasken av Magnus Lagabøte ble laget mens han levde. Det er derfor stor sannsynlighet for at det var slik han så ut.
Reiseleder Eva Holo Kostveit fra Historielaget hadde god styring på deltakerne.
Det var et glimrende foredrag av historiker Chris Nyborg fra Nasjonalbiblioteket.
Mange fant mye interessant i "shopping-avdelingen".
Landslova og andre dokumenter fra Middelalderen er skrevet på kalveskinn. Her fikk vi også lov å ta og kjenne på et slikt (det eneste vi fikk lov å berøre).
Landslova i en av de ekseplarer som finnes (faktisk finnes det en rekke eksemplarer av loven).
Det var gjort et godt pedagogisk opplegg i utstillingen. Her fikk vi se de ulike fargestoffene, som var brukt i de fantastiske illustrasjonene vi finner i de ulike kapitlene i Landslova.
Ikke bare Landslova. Her fikk vi se brevet der de norske stormennene hyller Magnus Håkonsson som konge.
Et annet brev med kong Magnus Lagabøtes segl.
Etter å ha besøkt Landslov-utstillingen, ville flere også besøke bibliotekets kartsamling. Her samlet rundt det digitale kartbordet (der Asker og den gamle Drammenveien ble forstørret opp).
Det var litt mere stil over atlas fra 1600-tallet enn det vi finner i dag!
Oslofjorden med Bærum, Nesoddlandet og Oslo på 1700-tallet.
| Produsert av Konsept-IT