Månedens kulturminne Juni 2021: Gupu gård

Gupu gård i Vestmarka er et kjent og populært serveringssted for turfolk, sommer som vinter. Veier, stier og lysløyper fører gjennom tunet. Gården er drevet av samme slekt siden midten av 1700-tallet. Det har vært kafedrift på Gupu siden 1930-tallet.
Det hersker usikkerhet om opprinnelsen til navnet Gupu. Noen knytter det til finsk gupu som betyr kul eller avrundet høyde, en betydning som også finnes i det norske kup. Andre knytter Gupu til elvas trange kløfter eller gap mellom Fløyta og Semsvannet. Gården omtales både som husmannsplass og seter.

Foto: Ole Disen

Gupu ligger åpent og fritt på et høydedrag med utsikt mot øst og vest. På tunet ligger våningshus/kafe, driftsbygning og bryggerhus. Tidligere lå det også en smie i utkanten av tunet. I 2021 ble det reist nytt, stort våningshus. Den eldste bygningen er det gamle våningshuset fra slutten av 1600-tallet. Driftsbygningen som står på tunet i dag, er flyttet fra Nedre Ås gård i 1918. Bryggerhuset som ble oppført i 1940-årene mens Bærum kommune var eier, erstattet det gamle.

Foto: Ole Disen

De første skriftlige kildene om Gupu er fra 1696. Men stedet er mye eldre. Funnet av en tynnakket flintøks på Gupu tyder på at det var folk i marka for mer enn 3.000 år siden. Pollenprøver viser bosetting omkring 500 e.Kr. Gupu var ubebodd etter svartedauden, men kan ha vært brukt til setring. Rekker med aske- og almekaller langs åkerkanten vitner om styving og lauving til husdyrfór.
Gården lå under Sem i Asker til 1739, da den sammen med Gupu skog ble lagt til Wøyen gård i Bærum. Bærum kommune kjøpte Wøyen og Gupu i 1917 og 1918. Tun og innmark ble overdratt til brukerne i 1990.

Foto: Ole Disen

Liv Frøysaa Moe
Teksten, som er noe omarbeidet, har tidligere stått på Bærum kommunes hjemmesider.

Kilder:
Jan Martin Larsen & al., Vestmarka – Veifar og vandring, Asker og Bærum historielag 2000; ‘

Arne Mohus, Stedsnavn i Bærum, Bærum oppmålingsvesen 1987; Arne Mohus, Husmannsplasser i Bærum, Bærum bibliotek 1988.