Blog Layout

Høvdingen fra Blakstad

Når skrev Asker seg inn i den norske skriftlige historien?

Nok en gang har radiojournalist Carl-Erik Christoffersen og historiker Vilde Rønning laget en podcast om Askers tidlige historie. Og noe de har lurt på er: Når var det Asker-området skrev seg inn i Norges historie? Og hvor finner vi i dag de aller første nedtegnelser om Asker-området?

Det spørsmålet er vanskelig å gi et klart svar på siden mange av de første sagaene har gått tapt. I tillegg til at mange har gått tapt, kom det skrevne ord til Norge forholdsvis sent sammenlignet med mange andre land. Men de har gjort et forsøk, likevel.

Her på høyden ved Blakstad gård kunne Gudolf holde øye med skip på Oslofjorden.

En opprørsflokk på annet hvert hushjørne

Ja, det var en forferdelig tid. På det verste var det jo en opprørsflokk på annet hvert hushjørne. Og alle opprørerne hadde hvert sitt kongsemne.

De fleste av oss har hørt om Birkebeinerne. De var kong Sverres støttespillere. Andre har sikkert hørt om Baglerne (fra norrønt: bagall, fra kirkelatinens baculum, som betyr bispestav). De blir gjerne forbundet med Kirken og Kirkens menn.

En annen viktig gruppe er Ribbungene. De var en opprørsflokk som ble stiftet på restene av bagler-flokken. Da det ble et forlik mellom kong Håkon og Baglerne, ble Ribbungene mobilisert. De hadde sitt hovedområde på Østlandet, og antakelig også i store deler av Telemark, kanskje også i Agder.

Så til slutt toppet det seg med det opprøret vi hadde i 1240, der hertug Skule utropte seg selv som konge. Han hadde vært delvis en støttespiller til kong Håkon, men nå synes han at han fortjente kongekronen selv. Hertug Skules opprørsflokk ble kalt for Vårbelgene. Han og hans menn ble nedkjempet ved at Elgeseter kloster (der de hadde gjemt seg) ble brent. Og det ble slutt på borgerkrigstiden.

Ingen vet hvordan Blakstad gård så ut for 760 år siden. Det vi vet er at det var et høvdingsete. Kildene forteller også at det stod en "gårdskirke" på gården, noe som forteller at det var en stormanns-gård. Hvor denne stod, bortsett fra stedet på Blakstad-høyden som kalles Kirkesletta, er det ingen som vet.

Med Håkon Håkonssons saga som kilde

Hvordan kan vi vite om Gudolf av Blakstad og hvor sannsynlig er det at dette er korrekt? De historikere som vi har snakket med forteller at historien om Gudolf av Blakstad og den siste delen av Borgerkrigen kan vi lese om i Håkon Håkonssons saga. Den er skrevet av nevøen til Snorre Sturlasson – Sturla Tordsson. I motsetning til sin onkels kongesagaer er det mye som tyder på at Sturla observerte selv mye av det han skrev om eller at han hadde snakket med noen som hadde deltatt i begivenhetene. Vi snakker altså her om langt på vei øyenvitneskildringer. Sannsynligheten for at mye er svært korrekt i teksten, er derfor stor (selv om enkelte historikere mener at Sturla Tordsson har framstilt kongen i et svært gunstig lys). Håkon Håkonssons saga sto ferdig i 1265.

En urolig tid

I denne episoden er vi med til Høymiddelalderen i Norge, midt under borgerkrigen. Året er1226 og stedet er Blakstad gård. Og gården er ikke noen hvilken-som-helst gård. For her bor Baglerhøvding Gudolf av Blakstad.

Når vi hører om Gudolf, får vi et inntrykk av at han var en mann som snudde kappen etter vinden – en pragmatiker ville vi kanskje sagt i dag. Først var han høvding og en av lederne for Baglerne. Da de tapte slaget støttet han kongen, fikk et skatteinnkrivingsområde og ble lendmann/sysselmann for Lier. Siden han fortsatt var misfornøyd med kongen, stiftet han enda en opprørsflokk – Ribbungene. Hentet hjem sitt eget kongsemne og ville ta kongen gjennom en rekke slag. Det er blant annet fortellinger om ham, som en av lederne i angrepene på kongen og kongemakten. Blant annet i angrepet på Oslo og klosteret på Hovedøya vinteren i 1219.

Til slutt ga han opp og dro hjem til Blakstad. Da han forstod at han ville bli forsøkt drept, rømte han inn i gårdskirken som stod på Blakstad gård. Vanligvis ble det gitt grid (å ikke straffe) de som oppholdt seg i en kirke. Det ble det ikke gjort i dette tilfellet. Sommeren 1226 tok man seg inn i kirken gjennom taket (trolig fordi det var en steinkirke) og hugg ham ned.

Vil du høre podcasten, kan du gå inn på lenken under: