Meny

Drengsrud kultursti

Området hvor kulturstien går er rikt på kulturminner.

Kulturminnene er avmerket med tall på kartet og med nummererte skilt langs stiene.

Det er to stier og de følger samme rute fra skilt 1 til skilt 11.  Etter det kan man velge en kort rute over Brendsrud eller en lengre over Finsrud

Stiene er blåmerket og beregnet for gående. Stiene går delvis i golfbanens randsoner og der må det vises forsiktighet. Kulturstien er resultat av godt frivillig arbeid og særlig primus motor John R. hanevold fortjener honnør. Kulturstien er et av historelagets fadderobjekter i asker, og holdes i dag i hevd av fadder Morten Støen.

 

Kart finner du nederst på denne siden

 

Asker og Bærum Historielag ønsker deg god tur !

Skilt nr 1 Drengsrud skole

Drengsrud skole startet i 1864 og er en av de eldste skolene i Asker. Skolen hadde den gang 92 elever. Bygningen hvor skolen holdt til kan du se ved oppkjørselen til Drengsrud gård på den andre siden av E18. I 1902 flyttet skolen inn i den bygningen du nå står foran. En lignende bygning ble samme året bygget på Holmen skole. Denne bygningen ble flyttet hit til Drengsrud 1932. Disse to bygningene ligger nå ved siden av hverandre. Dagens skolebygning sto ferdig 1959.

Neste skilt finner du på metallstolpen ved fotgjengerfeltet.

Skilt nr 2 Drammensveien og El8

Drammensveien og E18 er de to nyeste veiene mellom Oslo og Drammen. Drammensveien var riksvei fra 1905 til 1969. Dette var i hestekjøretøyenes tid og bilismens barndom. Veien var derfor uten sterke stigninger, men hadde mange krappe svinger. Den ble utbedret i takt med kravet om økt hastighet. Kravet il mer moderne trafikk resulterte i ny motorvei som ble åpnet i 1969.

Kryss fotgjengerfeltet for å komme til skilt 3.

Skilt nr 3 Typisk bergarter og terrengformer i Asker

Her ser du en mur med steinblokker av skifer og kalkstein dannet i jordas tidlige oldtid. Organismer ned kalkskjelett la grunnlaget for kalksteinslagene, som er vanlige i Asker og Bærum. Kalksteinen ble brent til kalk, og ble en viktig inntektskilde. Du vil se rester etter flere kalkovner langs stien. I midtre del av jordas oldtid ble lagene foldet. Disse foldede lagene danner langstrakte daler og rygger i nordøstlig sørvestlig retning i lavlandet i Asker og Bærum. Ferdselsveiene har i stor grad fulgt disse terrengformene. slik Drammensveiene gjør. Hvis du går over El8-broen. kan du se et eksempel på det.

Følg gangveien opp til Gamle Drammensvei

Skilt nr 4 Ånnerud gård

Navnet på gården ender på rud som betyr rydning. Første del av navnet kommer av mannsnavnet Arni eller Arnulfr. De fleste gårder med «rud» i navnet ble ryddet i perioden 1000 til 1350 og lå som regel i utkanten av bebyggelsen. I middelalderen tilhørte Ånnerud gård Asker kirke. Gården hadde rett til å utnytte vannfallene i Huken bekken. Ånnerud ble på 1700- tallet delt i tre: Vestre og Østre Ånnerud og Huken. I dag er hele gården bebygget.

Kryss veien.

Skilt nr 5 Kongeveien

Gamle Drammensvei også kalt Kongeveien. er den første kjørbare veien mellom Bragernes og Christiania (Drammen og Oslo) og var en forlengelse av «Sølvveien fra Kongsberg». Den var ferdig i 1665 og var bygdas hovedvei frem til Drammensveien avløste den i 1905. Fra Asker bro til Liergrensen går veien i en tilnærmet rett linje uten hensyn til stigningsforholdet. Langs gamle veifar ble det ofte plantet ask. Litt nærmere Asker sentrum står det flere slike askekaller. De er «styvet». dvs bladverk og kvister ble skåret av og brukt tiI fôr.

Følg skiltingen ned gangveien. Ta til høyre i første veikryss og sa til venstre i neste.

Skilt nr 6 Ridestien Asker – Ånnerud – Brendsrud

Kartet viser hvor gang- og ridestien antagelig gikk. De gamle stiene fulgte ofte høydedrag med tørt Underlag, slik det er her med kalkstein synlig i stien. Nye veier ble ofte bygd over de gamle. og ridestiene er derfor ofte vanskelig å finne. Steinraden og askekallene du ser her, viser at deler av denne ridestien er tatt vare på opp mot vår tid.

Følg stien ned til Hukenbekken og over broen

Skilt nr 7 Hukenvassdraget

Huken vassdraget var tidligere en viktig vannkraftkilde for småindustri. Skriftlige kilder forteller om kverner, sager og tredreiing (svarving). I dag finnes det ingen synlige tegn etter denne virksomheten. De første bekkekvernene kom hit på 12-1300-tallet. Utpå 1600-tallet ble de første oppgangssagene tatt i bruk. Å skjære tømmer ved hjelp av vannkraft i stedet for håndkraft, var et enormt frem­skritt. Titter du ned i bekken ved broen, får du kanskje øye på ferskvannsmuslinger.

Ta stien mot høyre og videre langs Hogstadvannet.

Skilt nr 8 Hogstadvannet

Både sommer og vinter var det friluftsaktiviteter her. Det var fiske og båtliv, flere badeplasser, to hoppbakker og skøytebane. Isskjæring var det også i flere år. Blokker på opptil 170 kg ble tatt opp og fraktet til meieriets isbinge i Asker. Tørkesommeren 1947 ble Hogstadvannet brukt som ekstra vannkilde. Det ble pumpet ut så mye vann at jordmasser raste ut i vannet.

Følg stien til høyre.

Skilt nr 9 Flyttblokker fra istiden

Her ser du en flyttblokk av gneis som sammen med annet løsmateriale ble fraktet hit med isen under siste istid. For 25 000 år siden lå det en over 2 km tykk iskappe over Askerlandet. For 8 000 år siden var hele Norge isfritt og klimaet var varmere enn i dag. Issmeltingen førte både til mer vann i havet og at landet hevet seg. Landhevingen var betydelig større enn stigningen av havet og resultatet ble at havnivået gradvis sank til dagens nivå. Mye av løsmaterialet, med unntak av de tyngste blokkene som denne du nå står ved, ble skylt bort etter hvert som havet sank. Blokken fikk sin spesielle form av smeltevannets sliping under iskappen, og senere ble den slipt av sand og grus som ble virvlet opp i et opprørt grunt hav.

Følg stien opp til Hogstadveien.

Skilt nr 10 Den eldste rideveien

Gjennom de to Hogstad gårdene gikk det en ride- og gangvei som regnes for å være fra eldre vikingtid. Veien er avmerket på kartet og kom fra Vøyen/Hanevold. Går du bort til det lille golfklubbhuset, står du der rideveien kom opp fra Nedre Hogstad gård, krysset dagens vei og gikk videre opp til Øvre Hogstad gård. Det er ikke vanskelig å se for seg hvor dette veifaret gikk. Rideveiene gikk fra gård til gård ofte gjennom selve gårdstunet, slik den gjorde her. Fra Øvre Hogstad gård gikk rideveien videre mot Brendsrud gård. Gårder som ender på stad (bosted) er eldre enn rud-gårdene og ble ryddet i yngre jernalder eller i vikingtid, altså 600 – 1000 e.Kr. Første ledd i navnet på -stadgårdene var, som –rudgårdene, ofte et mannsnavn, men for Hogstad kan det også være «hosvi» som betyr grå eller «høgste» for høyestliggende gård. Det er to Hogstadgårder, Øvre og Nedre, som begge tilhørte Asker kirke frem til 1793.

Følg veien i retning Hogstadvannet ca 30 m fra skilt 10.

Skilt 11 Foldete lag

Her ser du et flott eksempel på foldete lag. Lagene lå opprinnelig tilnærmet horisontale da de ble avsatt i et tropisk grunt hav i jordas tidlige oldtid (for 540 – 420 millioner år siden) I midtre del av jordas oldtid ble lagene presset sammen og foldet. Det førte til dannelsen av en stor fjellkjede som kan sammenlig­nes med dagens Himalaya. Fjellkjeden ble slitt ned av vær og vind, og løsmassene er fraktet ut i havet av elver og breer. Her ble det avsatt flere kilometer tykke sand- og skiferlag, som nå inneholder Norges olje- og gassrikdommer. Denne lille folden du ser her er ikke blitt slitt ned og er et eksempel på hvordan lagene kunne folde seg. Følg veien ned til Hogstadvannet hvis du vil ta den korteste runden. eller fortsett mot Brendsrudvannet for den lengste.

KORT RUNDE

Skilt nr 12 Brendsrudstranda

Dette var vadestedet for den eldste kjente rideveien gjennom bygda mot Drammen. Se skilt nr 10. Ved utløpet av bekken som kommer fra Brendsrudvannet er det en deltaavsetning. Avhengig av strømnings­hastigheten kan en elv / bekk frakte partikler av varierende størrelse (leire, sand, grus og blokker). Når elven/ bekken renner ut i en innsjø eller i havet, mister vannet fort sin hastighet. De største partikler faller til bunns først, mens leirpartiklene fraktes lengst ut. Over tid bygger det seg opp et delta som får form av en «horisontal trekant», der spissen peker inn mot munningen av elven/bekken. En elveslette dannes på toppen av deltaet etter hvert som deltaet bygger seg lenger ut i innsjøen/havet.

Følg stien oppover

Skilt nr 13 Rideveien/Hulveien opp mot Brendsrud

Veien har fått sin U-form fra lang tids ferdsel av folk og dyr og kalles en hulvei. Utgravningen skyldes også nedbør som fører til at løsmasser skylles ut fra veien.

Følg stien til venstre mot Kalkås.

Skilt 14 Trillingene på Kalkås

Trillingene er et navn satt på restene av tre kalkovner som ligger tett ved hverandre nær Brendsrud gård. Det var rikelig tilgang på kalkstein til kalkproduksjon. Navn som Kalkås og Limomnroa (lime = kalk på engelsk) viser at kalkbrenning var en viktig bondenæring. I tidlig middelalder foregikk kalkbrenning i enkle kalkmiler og senere på 1800-tallet i såkalte bondekalkovner. På den lengste runden av kulturstien kan du se den best bevarte kalkovnen i området (skilt 18).

Gå tilbake til hulveien og opp til venstre.

Skilt 15 Brendsrud gård

Brendsrud er også en -rudgård som ble ryddet mellom år 1000 og 1350. Gårdsnavnet kan være avledet av mannsnavnet Brend, eller det forteller at rydningsmennene svidde av skogen. Like ved gården ligger en gravhaug fra hedensk tid og det er gjort flere oldtidsfunn som betyr at det har vært virksomhet her før kristendommen ble innført. Brendsrud gård er idag delt i to gårder.

Avslutt den korteste runden ved å ta til venstre ved Gl Drammensvei og gå tilbake til Drengsrud skole.

LANG RUNDE

Skilt nr 16 Askers tidligere vannreservoar

Tidligere var Finsrudvannet og Brendsrudvannet små og grunne vann. I 1934 vedtok kommunen at disse skulle bli Askers nye vannreservoar. og det ble bygget en 4 meter høy demning ved utløpet av Brendsrudvannet. Demningen kan du se tvers over vannet fra der du står. Vannene er knyttet sammen med en kanal. Etter oppdemningen ble deler av jordveien liggende under vann og det ble i praksis slutt på gårdsdriften på Vassås og Finsrud. som ligger på hver sin side av Finsrudvannet. I 1954 ble Sandungen Askers nye vannreservoar, og senere overtok Helsfjorden.

Følg veien/stien på nordsiden av Finsrudvannet

Skilt nr 17 Deltaet og den marine grense ved Finsrudvannet

Den marine grense angir det høyeste nivået havet hadde etter siste istid og før landet begynte å stige. I dette området gikk den marine grensen mellom 210 og 215 m over dagens havnivå. Landhevingen var veldig rask i starten, flere cm hvert år. De siste 1000 årene har den vært 4 m i Oslo-området. Den marine grense kan bestemmes fordi det finnes godt bevarte gamle deltaer, slik som i området her. I skogen, litt høyere opp er det en elveslette, som strekker seg langt innover og en bekk slynger seg over denne elvesletten. På den tiden deltaet ble dannet hadde bekken en betydelig større vannføring enn i dag (for «delta» og «elveslette» se skilt nr 12). Etter hvert som landet steg og havnivået ble lavere, bygget deltaet seg videre ut i havet på et lavere nivå. Det er grunnen til at terrenget her går i trinn nedover mot Finsrudvannet. Elvesletten danner et topplag med sand- og grusholdig materiale. Laget under elvesletten er selve deltaet, dette består av skråstilte lag, som heller mot Finsrudvannet. Lengst fra vannet er lagene sandholdige, nærmere vannet blir lagene mer og mer leirholdige.

Følg stien videre mot Gamle Drammens vei

Skilt nr 18 Finsrud kalkovn

Kalkovnen er et eksempel på en bondekalkovn. Slike ovner lå ofte i en skråning som her, og er bygget opp av stein fra området. Gå rundt ovnen på høyre side, ikke over selve ovnen, den kan rase ut og ødelegges. Ovnsåpningen. hvor veden ble antent og den brente kalken hentet ut, er i relativ god stand, og kan ses fra nedsiden av ovnen. Kalksteinen som først ble knust til knyttenevestore biter, ble sammen med veden fylt i fra toppen. Et eksempel på et kalksteinsbrudd kan du se på den andre side av veien/ stien. Ovnen er antagelig satt opp i århundreskiftet 1700/1800-tallet. I perioden fra 1820 til 1860 var kalkproduksjonen på topp. I 1870- årene ble de gamle ovnene utkonkurrert av større ovner, men ovnen her fortsatte produksjonen i noen tiår. Blant annet ble det levert kalk til Askers nye kirke. som ble bygget 1878-79.

Følg stien videre mot Gamle Drammensvei.

Skilt nr 19 Skansen

Området her ved Kongeveien kalles «Skansen» og knyttes til beretninger om krigshandlinger under den store nordiske krig i 1716. Skulle svenskekongen Karl XII nå sitt mål om å erobre Norge, måtte den betydelige norske militærstyrken ved Gjellebekk i Lier nedkjempes. På Ravnsborg gård på Hvalstad lå svenskene i 5 uker. Herfra gjorde svenskene et av sine fremstøt mot de norske styrkene ved Gjellebekk. Men fremstøtet slo feil pga. store snømengder, og smale veier. Området her kalles «Skansen», og har fått navnet sitt etter en mulig trefning her på grensen til Lier. I så fall må vi tenke oss at trær ble hugget i all hast og benyttet som sperre over Kongeveien for å sinke svenskenes fremrykning mot Gjellebekk. Karl Xlls felttog i 1716 endte med full tilbaketrekning. Han gjorde et nytt forsøk på å ta Norge i 1718. Dette endte med at han falt på Fredriksten festning i Halden.

Følg Gamle Drammensvei tilbake til Drengsrud kole

Kulturstien ble laget av Asker og Bærum Historielag i samarbeid med Akershus Vegvesen, Asker kommune og Drengsrud skole stien ble innviet i 2002 og er restaurert av historielaget i 2016/2017

Stort kart med informasjon om poster

Hefte med kart og informasjon om postene

Adresse

c/o Bjørn Frodahl
Skogvn. 115 B
N-1369 Stabekk

Asker og Bærum Historielag

Asker og Bærum Historielag har til formål å verne om lokale kulturminner og spre kunnskap om vår fortid.

Vi bruker cookies (informasjonskapsler), for trafikkmåling og optimalisering av innhold, vi lagrer ingen personlige data. Les mer