Forbudstid - foredrag på Oslofjordmuseet.

Tirsdag 6. juni 2017 hadde Historielaget invitert journalisten og forfatteren av boka «Forbudstid» til å holde foredrag om dette temaet i Oslofjordmuseet i Vollen. Arrangementet var i samarbeid med Vollen Historielag.
Kagge kunne fortelle at det var kong Sverre som i sin tid startet den første alkoholdebatten etter et fylleslagsmål i Bergen. Siden har lovgiverne svingt mellom pålagt hjemmebrenning og totalforbud. Det hele kulminerte med brennevinsforbudet i 1920-årene, og det som fulgte av smugling og handelsproblemer særlig med Portugal og Spania.
Anne Frodahl kjøper bok av Gunnar Kagge
Anne Frodahl kjøper bok av Gunnar Kagge
 
 
 
 
Asker og Bærum fikk sin del av smuglertrafikken. Kagge nevnte en episode fra Strand hvor politiet gjorde et beslag på 30 000 liter sprit hos M.O. Schøyen (han med bussrutene). Schøyen hadde leid huset og hevdet han ikke ante noe om hva som foregikk der, og i rettssaken som fulgte ble Schøyen frikjent. Huset var eid av Homanfamilien. Om det var smugleraffæren som gjorde at Homan ønsket å selge er uvisst, men året etter ble iallfall eiendommen overdratt til Bærum kommune som etablerte badeanlegg, båthavn og restaurant der.

Tekst og fotos OHPD

Samvirkemuseet på Gjettum

Den 9. mai 2017 fant 40 medlemmer veien til Samvirkemuseet på Gjettum. Ute var det surt vårvær, men inne lunt og hyggelig og servering av kaffe og wienerbrød. Erik Røed viste oss rundt i et meget innholdsrikt museum med alt hva en gammel landhandel kunne oppvise. Samvirkemuseet er landets eldste samvirkelagsbutikk, bygget i 1872, og er innredet akkurat som da kundene handlet her for 150 år siden. Butikken sto da i Arna ved Bergen og var i drift til 1955, men ble i 1980 gjenreist på Gjettum. Mye spennende butikkhistorie fra den gang varer ble solgt i løs vekt og pakket inn for hånd.
Tekst Ole H.P. Disen, foto Bjørn Frodahl

Kveldsvandring på Løkkeåsen

30-35 medlemmer trosset et hustrig vårvær og stilte ved Løkke i Sandvika 25.april 2017. Turlederen, selv oppvokst i Sandvika, fortalte om Løkkes historie som hotell, restaurant, selskapslokale og nå lokalt hovedkvarter for Røde Kors. Like ved ligger også tre gamle bygninger som er flyttet fra andre deler av Sandvika, bl.a. Løkketangen tvers over veien.
Ved det tidligere veikrysset Brynsveien-Ringeriksveien - i dag har veiene navn etter tidligere ordførere - ligger også et flott eksempel på funkisarkitektur, Randersgården fra 1939.
Tronstads plass i 1950-åra med Løkke til venstre, Larsebua og Tronstads hjem i bakken, og Randersgården til høyre.
Tronstads plass i 1950-åra med Løkke til venstre, Larsebua og Tronstads hjem i bakken, og Randersgården til høyre.
Ved Løkke. Tre hus som ble flyttet fra andre steder i  Sandvika.
Ved Løkke. Tre hus som ble flyttet fra andre steder i Sandvika.

Vandringen fortsatte forbi kommunens sandsilo og den nye Løkkeåstunnelen, forbi Folkets Hus fra 1915, i alle år siden et viktig møte- og feststed for foreningslivet og det politiske livet i Sandvika. I Skytterdalen utførte kommunen i fjor et prisverdig arbeid ved å gjenåpne Solbergbekken som i mange år har gått i rør under bakken. Riktig idyllisk har det blitt. Bravo!
VEAS-tunnelen går derimot fortsatt i rør, heldigvis. Over en strekning på 42 km tar den med seg kloakkvann fra 600 000 mennesker før det havner i renseanlegget på Bjerkås. En inspeksjonsport ligger i Skytterdalen.
Vi passerte et krigsminne, den såkalte «Quisling-tunnelen» som sto ferdig ved krigens slutt i 1945, men som aldri ble tatt i bruk for det den ble bygd for, antagelig Quislings kanselli. I stedet fant Utenriksdepartementet anvendelse for tunnelen til sitt arkiv. I 35 år, fra 1950 til 1985 holdt UD til der. Siden har tunnelen ligget ubrukt.
Tronstad-monumentet fra 1973, reist av Rotary.
Tronstad-monumentet fra 1973, reist av Rotary.
I Skytterdalen ved den gjenåpnede Solbergbekken.
I Skytterdalen ved den gjenåpnede Solbergbekken.
Utsikt fra Løkkeåsen.
Utsikt fra Løkkeåsen.
Over Løkkeåsen med sin fantastiske utsikt rett ned i Sandvika passerte vi Bærums første kommunehus fra 1899, som 1935-1972 ble benyttet av politiet. I dag brukes huset til ulike fritidsaktiviteter. Nesten nederst i den bratte Løkkeåsveien lå tidligere Leif Tronstads barndomshjem og morens populære «Larsebua», kiosken med alt det gode. Tronstad ble en av landets yngste professorer, i uorganisk kjemi, men ble drept i en trefning med tyskerne i mars 1945. For sin innsats, særlig i planleggingen av tungtvannsaksjonen, ble han i 1973 av Rotary hedret med en skulptur ved bussterminalen.

Turledelse og tekst Ole H.P. Disen. Fotos Bjørn Frodahl, Randi Malm og OHPD.

Litteraturprisen utdelt på årsmøtet

På Historielagets årsmøte 30. mars 2017 ble litteraturprisen delt ut til Svein Wilhelmsen. Årets vinner fikk prisen for sin allsidige formidlingsvirksomhet. Det er særlig ABHs årbok som siden 2012 har nytt godt av hans innsats. Der har han skrevet artikler, deltatt i redaksjonsarbeidet og utarbeidet et emneregister. Tidligere var Wilhelmsen medlem av ABHs styre i mange år.
På årsmøtet ble det gjort endringer i valgordningen slik at styrets medlemmer heretter velges for to år og ikke ett som tidligere. Styrets leder skal fortsatt velges for ett år. Det ble ellers vedtatt å innføre familiemedlemskap, slik at familiemedlemmer bare betaler halv kontingent av det hovedmedlemmet gjør.
Endelig vedtok årsmøtet å utvide styret fra sju til åtte medlemmer. Inn kom Steinar Kristensen og Marit Sørnæs, mens John R. Hanevold ble takket av etter fem år i styret..
John R. Hanevold
John R. Hanevold
Stein Stugu
Stein Stugu
Som avslutning på årsmøtet holdt Stein Stugu et morsomt og engasjert foredrag om Bekkestuas utvikling fra veikryss til mini-Manhattan. Historien ble fortalt med politisk snert av den tidligere kommunepolitikeren.
Tekst og fotos OHPD

Okkupasjonsmaktens byggevirksomhet i Stor-Oslo 1940-45.

Vakre og tradisjonsrike Heggedal Hovedgård dannet rammen rundt Historielagets foredrag den 14. februar 2017. Temaet var denne gang hentet fra okkupasjonen under 2. verdenskrig. Foredragsholder var Janne Wilberg, byantikvar i Oslo gjennom mange år, men også med en fortid i Forsvarsbygg og Norske Festningsverk.
Tittelen på foredraget var ambisiøs nok, «Okkupasjonsmaktens byggevirksomhet i Stor-Oslo 1940-45. Fra Hitlers Berlin til Heggedal Bruk.» Men Janne Wilberg fylte sin tilmålte time med en uendelig kunnskap om emnet, og formidlet stoffet med en begeistring man ikke ville tro var mulig når det dreier seg om tyskerbrakker og bunkere.
 
 
 
 
 
 
Vel, utvalget av byggverk var nok mye større enn prefabrikkerte lemmehytter og skytestillinger ved kysten. Gjennom fem år bygde Organisation Todt, som tyskernes byggefirma het, alt fra flyplasser, veier og jernbaner til kinoer, staller, digre kystfort med enorme kanoner og altså tusener av brakker. Brakkebyggingen ble for størstedelen satt bort til norske firmaer.
Ett av firmaene var Heggedal Bruk, der den driftige Alf Whist spesialiserte seg på en finere hustype beregnet for offiserer. Med spesialkonstruerte maskiner for lafting av tømmerhus og produksjon av takspon ble byggemetoden revolusjonert og en egen laftefabrikk oppført. Hytter og hus ble levert i stort antall, bl.a. til Quislings «Ørnerede» på Leangkollen og til Terbovens sommersted på Båtstø ved Høvik i Bærum.
Whist gikk inn som minister i Quislings regjering fra november 1943. Han fikk sin dom etter krigen.
Tekst og fotos OHPD

Besøk i Riksarkivet

Tirsdag 17. januar 2017 besøkte et 40-talls ABH-medlemmer Riksarkivet på Sogn og fikk en interessant og spennende omvisning av Ellen Martol og hennes kolleger. Martol er ansatt ved Riksarkivet og selv historielagsmedlem.
RA har holdt til på Sogn siden 1978 i et fjellanlegg som også skulle tjene som tilfluktsrom i tilfelle krig - dette var jo midt under den kalde krigen. I flere etasjer huser Riksarkivet og Statsarkivet mange hundre års skriftlig materiale: pavebrev fra 1100-tallet, den 17-årige og gravide dronning Margretes bønn til sin mann om at midler til husholdets aller nødvendigste ting; og videre kirkebøker, Oscarsborgs vaktjournal fra 9. april 1940 og alle statsetatenes arkiver.
Akershus festning og slott. 1778
Akershus festning og slott. 1778
Pergamentinnbundne kopibøker
Pergamentinnbundne kopibøker
Skrift fra arbeiderne ved Røros kobberverk til kansleren med klage over lønns- og arbeidsforholdene
Skrift fra arbeiderne ved Røros kobberverk til kansleren med klage over lønns- og arbeidsforholdene
RA har også en god del arkiver etter privatpersoner og foreninger som ikke har innleverinsplikt, dette i motsetning til statsetatene. Men RA tar ikke imot hva som helst av private arkiver, de skal ha landsdekkende interesse.
Vi fikk også se lesesalen der alle har adgang og mulighet til å rekvirere materiale fra magasinet. Men for slektsforskere er ikke personlig oppmøte så nødvendig lenger nå som en stor del av kirkebøkene, folketellingene og skiftebøkene er digitalisert og tilgjengelig hjemmefra.

Tekst og foto: Ole H.P. Disen

Skaporgelet som kom ut av magasinet

Bildetekst:  Lars Erik Furu, Henrik Brinch Hansen,  Mindor Hesthaug - og skaporgelet.
Lars Erik Furu, Henrik Brinch Hansen, Mindor Hesthaug - og skaporgelet.
Fredag 9. desember ble Historielagets siste arrangement i 2016 avholdt på Asker Museum. På programmet sto et orgelforedrag: «Skaporgelet som kom ut av magasinet».
Orgelet, danskprodusert, sto først på Norges første lærerskole på Bjerke gård i Bærum. Da det hadde tjent sin tid der og ble kastet ut, tok Otto Valstad vare på det. Han hadde i sin tid vært elev ved skolen. Valstads plan var å restaurere orgelet og ta det i bruk. Men Valstad var mer maler enn orgelbygger og ga opp å få det i stand.
Orgelet ble derfor stående i sine enkelte bestanddeler i mange år rundt på museet. Inntil plassen det opptok trengtes til noe annet. Igjen ønsket museet å restaurere det, og igjen virket oppgaven håpløs. Men Mindor Hesthaug ga seg ikke. Han gikk i gang og fikk etter hvert engasjert en profesjonell orgelbygger, Henrik Brinch Hansen, som fullførte restaureringen etter 600 arbeidstimer. Asker Museums Venner og Akershus Kulturvernråd støttet arbeidet, og i høst sto orgelet ferdig.
Mindor og Henrik orienterte om orgelet og restaureringen, og Lars Erik Furu spilte både salmer, julesanger og jazzlåter. Etterpå ble det servert herlige snitter.

Tekst og foto: Ole H.P. Disen

Nesøygodset

Foto: Gammelt postkort
Peisestua på Kjørbo dannet den flotte rammen rundt foredraget om Nesøygodset 16. november 2016. Det var etnolog og kulturhistoriker Elisabeth Høvås som samlet trådene fra en rekke artikler i Historielagets årbøker. Flere av artikkelforfatterne var også til stede og bidro til å kaste lys over historien i spørsmålsrunden etterpå.
Det var overveldende interesse for foredraget og for Kjørbo - og nær hundre personer, med og uten påmelding, klarte å finne plass i den flotte peisestua. Etter foredraget var det anledning til å ta huset i nærmere øyesyn.

Tekst Ole H.P. Disen

Registrering av krigsminner

Historielaget ønsker å bidra til at gjenstående synlige minner fra 2. verdenskrig blir registrert og gjort tilgjengelig for alle. Registreringen kan skje på våre to kommuners nettsteder, på Riksantikvarens Kulturminnesøk, og/eller på våre egne hjemmesider.

Mandag 17. oktober 2016 møtte rundt 70 interesserte opp på Restaurant Odonata ved det gamle flytårnet på Fornebu for nærmere orientering om historielagets planer. På programmet sto også tre korte bildeforedrag. Først ute var Trygve Christensen, forfatter av bl.a. «Marka og krigen» og «Bærum og krigen». Videre leder av Fornebuhistorisk Museum, Kristian Rasmussen, som naturlig tok for seg Fornebus krigshistorie og det som fortsatt eksisterte av krigsminner der. Til slutt fortalte så Historielagets leder, Bjørn Frodahl, om tyskernes store kanonbatterier på Lorangejordet på Stabekk, der Frodahl selv bor i dag.
Løkkeåstunnelens åpning mot Engervannet.
Løkkeåstunnelens åpning mot Engervannet.
Restaurant Odonata på Fornebu.
Restaurant Odonata på Fornebu.
 
 
 
 
Til stede på møtet var også representanter for Asker og Bærum kommuner, for Akershus fylke, og for Riksantikvaren.
Til slutt en oppfordring til våre medlemmer og andre: Har du opplysninger og gjerne fotos av mer eller mindre glemte krigsminner, så kontakt Historielaget.

Tekst og fotos Ole H.P. Disen

Elingaard Herregård i Onsøy og Gamlebyen i Fredrikstad

Den gamle inngangen til Gamlebyen
Den gamle inngangen til Gamlebyen
Elingaard herregård
Elingaard herregård
Turleder Bård Mostveit og lokalguiden Eileen Jahren Eriksen
Turleder Bård Mostveit og lokalguiden Eileen Jahren Eriksen
Lokalguiden Eileen i Elingaards dagligstue
Lokalguiden Eileen i Elingaards dagligstue
 Lokalguiden Werner Vik på bastionen mot øya Isegran
Lokalguiden Werner Vik på bastionen mot øya Isegran
skiltet over døra på Elingaard: "Tag O GUD i Varetægt, Elingaard og hendes Slecht, och lad al Lycksalighed stedse følge dennem med."
Lørdag 18. september 2016 dro en fullsatt buss på dagsbesøk til Østfold. Turleder var Bård Mostveit.
Første stopp var Elingaard herregård, som i dag eies av Fredrikstad kommune og drives som museum. I en trettiårs periode etter 2. verdenskrig var Elingaard eid av næringsorganisasjonen Libertas som brukte stedet som kurs- og konferansehotell. Men Elingaard har selvsagt en mye eldre historie, bronsealderfunn viser det. Den mest kjente eieren er kanskje riksadmiral Jens Bjelke tilbake på 1600-tallet. Herregården har brent en rekke ganger. Dagens bygning i renessansestil er fra 1749 og gir nok et ganske slitent inntrykk, men fordums eleganse skinner dog igjennom
De to lokale guidene, Eileen Jahren Eriksen og Werner Vik, var proppfulle av kunnskap og gode historier. Begge fulgte oss videre til gamlebyen i Fredrikstad hvor de førte oss gjennom gatene og langs vollene og begeistret la ut om byens historie. Byen ble grunnlagt i 1567 av kong Fredrik 2 etter at svenskene brente ned Sarpsborg, og en del av Sarpsborgs befolkning fikk nytt husvære nærmere Glommas munning.
I gamlebyen spiste vi lunsj på Kafe Magenta. Været var varmt og strålende, som vanlig er denne høsten.

Tekst Ole H.P. Disen
Fotos Ole H.P. Disen og Bjørn Frodahl

.

Tanum Kirkevei

Tanum kirke
Tanum kirke
Ole HP Disen orienterer
Ole HP Disen orienterer
Jordene under Butterud
Jordene under Butterud
Vinsvolloftet
Vinsvolloftet
Jørgen Stene orienterer
Jørgen Stene orienterer
Arne Vaaler om Skuibakken
Arne Vaaler om Skuibakken
Historielagets vandring fra Tanum Kirke langs den gamle kirkeveien til Skui ble gjennomført i nydelig ettersommervær 23. august. Nærmere 50 personer fulgte interessert med på turleder Ole H P Disens orienteringer på strekningen. Turen ble krydret med et besøk ved Vinsvolloftet hvor Jørgen Stene fortalte om bygningens langt over 200-årige historie og ferden fra Telemark til sin restaurerte skikkelse nedenfor Ståvi. Ved turens endepunkt ble vi møtt av en representant fra Skuibakkens venner, Arne Vaaler, som ga oss bakkens spennende historie fra de lange svev til dagens godt restaurerte og vernede representant fra norsk hoppsports glansdager. Kommentarene var mange og meget positive etter denne vandringen i et av Bærums siste, flotte kulturlandskap.

Tekst og Foto: Bjørn Frodahl

Mammuthus og Løiten Brænderi

Lørdag 11. juni 2016 var Historielagets siste arrangement denne våren: En busstur til Hedmark. Først til Mammuthus på Vangsåsen hvor Ole Nashoug, mangeårig formann i Hedmark Geologiforening, har bygd opp et besøkssenter hvor publikum kan studere jordas, og spesielt mjøsområdets geologiske historie i detalj. Mammuten har også fått en sentral plass i utstillingen. Alt ble levende presentert av Nashoug selv.
Midt i utstillingen, med vid utsikt over området rundt Hamar, benket deltagerne seg for lunsj, herlig fiskesuppe, før avreise videre til Løten.
Mamuthus
Mamuthus
Velkommen Asker og Bærum Historielag
Velkommen Asker og Bærum Historielag
Fra forestillingen
Fra forestillingen "En Akevisitt" v/Gotmar Rustad
Løiten Brænderi
Løiten Brænderi
Løiten Brænderis historie startet i 1855 som et bondesamvirke. Under 2. verdenskrig ble det produsert flere kriseprodukter, bl.a. gulrotsaft til underernærte barn. Etter krigen ble saft og syltetøy de viktigste produktene. Spritproduksjonen opphørte i 1995. I dag er produksjon av stearinlys det viktigste.
I tillegg til salg av lys og tilhørende produkter byr brenneriet også på omvisningsforestillingen EN AKEVISITT, og det var den vi kom for å se. Forestillingen var et enmannsshow hvor skuespilleren ledet oss gjennom historien og spritfremstillingen, først som potetbonde, og videre som brenneriarbeider, laborant, lege med utstedelse av spritresepter i forbudstiden som spesialitet, og endelig som en særdeles engasjert forkynner for avholdssaken. Det ble ikke budt på smaksprøver, men forestillingen var morsom nok likevel.

Tekst og fotos Ole H.P. Disen/Bjørn Frodahl.

Vøiensmia innviet.

Torsdag 2. juni ble den nyrestaurerte Vøiensmia innviet i stråleden forsommervær. Etter feiende toner fra Asker Musikkorps ønsket Frøydis Bryhn Ross velkommen til feiringen. Ross har sammen med John R. Hanevold vært Historielagets initiativtaker og drivkraft bak det omfattende arbeidet restaureringen har medført. De orienterte begge om prosessen som har forvandlet et falleferdig lite «uthus» til noe som kan utvikle seg til et spennende sted for unge og gamle som ønsker å bli bedre kjent med Askers mangfoldige historie. Smia bør ikke minst inngå som «pensum» i skolen.
Innen markeringen ble avsluttet med saftevann og bakermester Arne Larsens velsmakende boller bakt i smias bakerovn, ble alle de mange gode støttespillere og dugnadsdeltakere takket for sin innsats. Sist men ikke minst ble Frøydis Bryhn Ross og John R. Hanevold behørig hyllet. Uten dem ville Vøiensmia i dag vært en saga blott.
Tekst: Bjørn Frodahl. Foto: Vidar Skovli

Vandring på Høvik Verk

I et strålende vakkert vårvær stilte hele 70-80 deltagere opp ved Henie Onstad Kunstsenter onsdag 25. mai for å vandre gjennom Veritas-skogen mot Høvik Verk. På myke skogstier fulgte vi i lang rekke våre to turguider, Bjørn Frodahl og Frøydis Bryhn Ross. Bjørn fortalte først litt om Høvikoddens historie, og om gården som lå der tidligere, men som i 1960-årene måtte vike for det nye kunstsenteret.
Deretter gikk turen innom noen mindre gravrøyser fra bronsealderen, videre langs stranda og den elegante skulpturen til Emile Giloli, og til Høvik Verk hvor Frøydis tok over som informant. Det hadde hun gode forutsetninger for, hun tilbrakte sin barndom i området og hadde skoletiden sin på Høvik Verk skole.
Emile Gilioli Esprits kunstverk
Emile Gilioli Esprits kunstverk "eau et sangog"
Et av ankrene til Tirpitz ved Veritas inngangsparti
Et av ankrene til Tirpitz ved Veritas inngangsparti
Frøydis Bryhn Ross orienterer
Frøydis Bryhn Ross orienterer
Driften ved Høvik Verk startet i 1855 med produksjon av flasker. Dette varte bare noen få år før hovedproduktene ble lampeglass og lampekupler, som senere la grunnlaget for metallprodukter som parafinlamper og primuser. Glassverket var i drift til 1933, men fortsatt ble det produsert lysarmatur og etter hvert metallprodukter som arkivskap, kontorpulter osv. I 1972 var det imidlertid slutt, da ble resten av produksjonen flyttet til Halden. Veritas kjøpte området og 8. oktober 1976 kunne H.M. Kong Olav åpne Bærums nye storbedrift.
Vandringen på Høvik Verk ble avsluttet ved Båtstø der hvor Josef Terbovens sommerhus sto. Bare grunnmuren står igjen, tømmerhuset ble etter krigen overtatt av Helge Ingstad og flyttet til Vettakollen, hvor det fortsatt står.
Foto: Randi Malm, tekst/foto: Ole H.P. Disen

I Karl 12s fotspor

For 300 år siden gjorde svenskekongen Karl 12. innfall i Norge. Den 16. april 2016 arrangerte Historielaget en tur der vi forsøkte å følge svenskenes hovedrute gjennom Bærum, Asker og Lier
Karl 12s mål var Kongsberg og sølvgruvene der. I tillegg var det gått dårlig for ham ellers i Europa og han anså kanskje Norge som et lett bytte. Men Karl 12.møtte sterkere motstand enn ventet, og den svenske angrepshæren ble for liten for oppgaven.
Den norske hovedstyrken trakk seg tilbake til utbygde skanser ved Gjellebekk i Lier. I stedet for et frontalangrep mot Gjellebekk, valgte Karl å gå rundt for å falle de norske styrkene i ryggen. Først ved å sende en styrke om Hakadal og Hole mot Lier, men ved Norderhov ble denne styrken slått. Dernest sendte han en avdeling fra Bærums Verk over Krokskogen, men den ble stoppet ved Nordkleiva og trakk seg tilbake.

Elisabeth Høvås på Bærums Verk
Elisabeth Høvås på Bærums Verk
Siv Tove Anderson og Jan Tore Ravnsborg på Ravnsborgs stabburstrapp
Siv Tove Anderson og Jan Tore Ravnsborg på Ravnsborgs stabburstrapp
Karl 12. malt på en dør på Ravnsborg. Døra befinner seg dessverre på Universitetet i Bergen
Karl 12. malt på en dør på Ravnsborg. Døra befinner seg dessverre på Universitetet i Bergen
I mens lå den svenske hovedstyrken ved Ravnsborg og sendte patruljer mot Gjellebekk derfra. Men også de ble stoppet underveis av norske geriljabønder som lå i bakhold ved enkle skanser langs kongeveien gjennom Asker. Da svenskene heller ikke klarte å få fram forsterkninger og artilleri - den norske naturen og den norsk-danske flåten sto i veien - valgte Karl 12. til slutt å trekke seg tilbake mens Glomma ennå var islagt.
Historielagets tur startet på Bærums Verk, hvor Karl 12. ble traktert av Anna Vogt Krefting, og hvor Elisabeth Høvaas nå fortalte om begivenhetene der. Deretter bar det videre til Ravnsborg hvor Siv Tove Anderson, godt støttet av gårdens eier, Jan Tore Ravnsborg, fortalte om hvordan svenskene hadde det i Norge. Til grunn for dette lå mange brev som de svenske soldatene hadde skrevet hjem.

John Willy Jacobsen orienterer ved Gjellebekk
John Willy Jacobsen orienterer ved Gjellebekk
Fredrik den 5. obelisk
Fredrik den 5. obelisk
Lier Bygdetun (Foto Lier Historielag)
Lier Bygdetun (Foto Lier Historielag)
Foto: Bjørn Frodahl
Mot Lier fulgte vi Gamle Drammensvei, som i store deler følger den gamle kongeveien. Lunsj inntok vi på det hyggelige Heg vertshus på Lier Bygdetun hvor faglig leder Aasmund Lyhus ga en levende framstilling av hvordan bygdetunet var vokst fram gjennom sterk dugnadsinnsats fra engasjerte liunger.
Så var det John Willy Jacobsens tur. Han ledet oss gjennom skanseområdet ved Gjellebekk og øste av sin kunnskap om hvor de forskjellige forsvarsstillingene var gjenfunnet. Men noen kamper hadde det visst ikke vært i området. Gjellebekk skanser med de norske styrkene fungerte fordi svenskene fant stillingen for sterk. I det samme området ble det senere tatt ut marmor til Marmorkirken i København. Fredrik den 5. hadde også vært på besøk i området og latt oppføre en obelisk til minne om besøket.
Rundt 50 deltagere kunne vende hjem litt klokere enn da vi reiste ut.

Tekst og foto: Ole H.P. Disen

Litteraturprisen for 2015

Asker og Bærum Historielags litteraturpris for 2015 er tildelt Einar Skage Andersen for sin formidling av kulturhistorien
til kulturminner i Bærums utmark og innmark.
I 2015 ble det utgitt et nytt kart over Bærumsmarka og deler av Krokskogen. I tillegg til å være et kart, inneholder kartet omfattende kulturtekster på baksiden. Dette er tekster som beriker våre turer og ivaretar markas historie. Einar Skage Andersen er forfatteren bak tekstene.
Einar har også tidligere formidlet kulturstoff og gitt navnesetting på kart i vår utmark. Ikke minst har han beriket turorienteringsopplegget Flaggspretten med 100 kulturtekster.
Da Einar satt i styret i ABH, utarbeidet han lagets informasjonsbrosjyre med tekst og bilder fra kjente og bevaringsverdige bygninger og kulturmiljøer i Asker og Bærum og med informasjon om vårt historielag.
Det ligger et solid arbeid og en formidlingsglede bak tekstene som er gull verdt for betydningen av markas historie, for brukere av den og for kunnskap om kulturmiljøer i Asker og Bærum. Litteraturprisen ble overrakt Einar Skage Andersen av Frøydis Bryhn Ross under lagets årsmøte for 2016.

Foto: Ole H. P. Disen. / Tekst basert på talen Frøydis Bryhn Ross holdt under overrekkelsen.

Historielagets årsmøte 2016

Til ABHs årsmøte på Askertun torsdag 10. mars var ca 50 medlemmer møtt opp.
De vanlige årsmøtesakene som styrets beretning og regnskap ble lagt fram uten at noen hadde spørsmål eller kommentarer. Ingen ønsket heller å endre på kontingenten som har stått på 250 kroner i flere år.
Bård Mostveit, Harald Djupvik, Frødis Bryhn Ross, Ole H.P. Disen, John R. Hanevold, Cecilie M. Rødland, Bjørn Frodahl.
Både styrets leder, Frøydis Bryhn Ross, og revisoren, Egil Kiserud, hadde frasagt seg gjenvalg. I deres sted foreslo valgkomiteens formann, Einar Skage Andersen, lagets nestleder, Bjørn Frodahl, som ny styreleder, og Marit Østensen som ny revisor. Som nytt styremedlem ble foreslått Randi Gunderson Malm. Styrets øvrige medlemmer ble foreslått gjenvalgt. Årsmøtet godkjente enstemmig alle forslagene.
Etterpå var det blomsteroverrekkelser, bl.a. til Egil Kiserud, lagets revisor gjennom 20 år. Til Frøydis Bryhn Ross vanket ikke bare blomster, men også gaver for hennes 16 år i styret, hvorav ni av de ti siste årene som leder. Påtroppende styreleder, Bjørn Frodahl, kunne i tillegg opplyse om at styret hadde utpekt henne som æresmedlem i ABH.
Frøydis Bryh Ross mottar lagets Æresmedlemskap av Bjørn Frodahl.
Frøydis Bryh Ross mottar lagets Æresmedlemskap av Bjørn Frodahl.
Egil Kiserud takkes for 20 års innsats som lagets revisor.
Egil Kiserud takkes for 20 års innsats som lagets revisor.
Egil Kiserud, Frøydis Bryhn Ross og Vidar Skovli (ansvarlig for hjemmesiden)
Egil Kiserud, Frøydis Bryhn Ross og Vidar Skovli (ansvarlig for hjemmesiden)
Etter årsmøtet holdt Frøydis et vel forberedt og meget interessant foredrag over temaet «Fra Asker prestegjeld til Asker og Bærum kommune - og tilbake?»

Tekst og fotos: Ole H.P. Disen

Filmparken på Jar

Et femtitalls medlemmer møttes i kantinen i Filmparken på Jar onsdag 17.2.2016. Jan Egil Clausen og Nina Heidenreich kunne fortelle at filmatelieret sto ferdig i 1935 etter et initiativ av 40 norske kinokommuner. Noen år tidligere hadde de samme kommunene etablert produksjonsselskapet Norsk Film AS. Dermed fikk man i noen grad rådd bot på den uheldige bieffekten av kommunal kinodrift ved at overskudd ikke gikk til produksjon av ny film, men til alle andre kulturelle tiltak, eller rett i kommunekassa.

Den første filmen ble ferdig i 1935. Det var Du har lovet meg en kone av Tancred Ibsen. To år etter kom samme regissør med To levende og en død. Gjennom alle årene inntil Norsk Film AS ble nedlagt i 2001 produserte selskapet rundt 150 filmer på Jar. I kjelleren ligger originalmaterialet til hundrevis av filmer som snart vil bli flyttet til Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana.

I dag er situasjonen usikker for Filmparken. Aktiviteten var i flere år lav fordi produsentene valgte å lage sine filmer i utlandet av kostnadsmessige hensyn. Den største aksjeeieren, Staten, ønsker derfor å selge anlegget. Resultatet kan i så fall bli at Filmparken legges ned og området legges ut for boligbygging. For tiden er imidlertid aktiviteten stor. Det fikk ABHs medlemmer se ved omvisningen da vi i innspillingshallene gikk gjennom kulissene for den nye TV-serien Valkyrien og en ny barnefilm om Knerten.
I lageret med 100.000 kostymer (som også leies ut til private) hang utstyr som var brukt til Birkebeinerne og til den ennå ikke ferdige Snømannen.
Referent Ole H.P. Disen
Frøydis Ross med deltakere i kostymelageret
Frøydis Ross med deltakere i kostymelageret
Kolstad og Clausen
Kolstad og Clausen
Kostymelageret
Kostymelageret
Kostymer fra Birkebeinerne
Kostymer fra Birkebeinerne
Starwars
Starwars
Foto: Bjørn Frodahl

«Fra sølvskatten til Oljefondet - Norges Bank 1816 - 2016».

Et 30-talls medlemmer trosset tirsdag 30.01. de mange kuldegradene for å lytte til historiker og forsker Eivind Thomassen foredrag om Norges Banks 200-årige historie. Thomassen som selv er medforfatter av en jubileumsbok som utkommer om kort tid, tok oss med på en detaljert og interessant reise som startet med grunnlovens § 75 C som la grunnlaget for bankens opprettelse.

Thomassen beskrev bankens rolle som meget skiftende gjennom disse to hundreårene. Fra å være en ren produsent av pengesedler hvis verdi var basert på den sølvdugnaden som ble gjennomført i 1816, har banken i dag en viktig rolle som stabilisator av landets økonomi. Veien hit har vært spennende og Thomassen guiding gjennom bankens opp- og nedturer og det vekslende politiske bakteppet, engasjerte tilhørerne. De mange kommentarer og spørsmål etter foredraget vitnet om dette.

Da er det bare å vente på Norges Banks jubileumsbok som kommer ut senere i år.

 
 
 
 
 
 
Tekst og foto: Bjørn Frodahl.

De gamle juleheftene

Tom Brenne fra Slependen gjestet historielaget for noen år siden og holdt et meget engasjert foredrag om de gamle juleheftene.
Så engasjert, at vi ønsket mer av det samme. Det fikk vi på Asker museum 10. des. 2015, og denne gang med vekt på
bidragsytere fra Asker og Bærum.

Julehefter ble vanlig fra slutten av 1800-tallet, men allerede i 1817 utkom det aller første, nemlig «Julegave, en liden
Samling udvalgte Selskabs- og Drikkeviser». Og i 1845 kom det første for Barn, «Julegave for barnlige Sind».
I alt regner man med at det er utkommet ca. 800 titler med 20-30.000 ulike hefter.

Mange av landets fremste forfattere og billedkunstnere bodde i våre to kommuner, da som nå, og nær sagt alle sammen bidro en
eller annen gang med sine ting i den rike floraen av julehefter. Og noen forfattere var ekstra produktive.
Nils Johan Rud skal således ha levert stoff til juleheftene ikke mindre enn 200 ganger, og Kristen Gundelach hele 350 ganger.

 
 
 
Referat og fotos: Ole H.P. Disen

Halvdan Koht - Målmann og Bæring

For et par år siden ga historikeren Åsmund Svendsen ut en biografi om Halvdan Koht. Den 11. november holdt Svendsen foredrag på Løkke i Sandvika om Kohts liv og virke i Bærum og om Kohts livslange forhold til landsmål/nynorsk/samnorsk.
Anders Ilebekk i samtale med kveldens foredragsholder, forfatter til biografien om Halvdan Koht (ISBN13 9788202413941)
Koht bodde på Lagåsen på Lysaker størstedelen av sitt voksne liv. Der bygde han og hans kone Karen en stor og for den tiden moderne villa, Karistua, som siden ble familiens hjem og arbeidsplass. Koht var historiker av yrke, professor ved Universitetet i Oslo, og også i mange år sterkt opptatt av lokalhistorien.
Han var således redaktør for Bærums bygdehistorie som utkom i 1920, og han var engasjert i lokalpolitikken som representant for Arbeiderpartiet i komunestyret.
Kohts tid som utenriksminister i annen halvdel av 1930-tallet og ved krigsutbruddet var ikke tema for Svendsens foredrag og ble derfor bare i liten grad berørt. Koht var også en sterk støttespiller da Asker og Bærum Historielag ble startet i 1952. Koht var til stede på det konstituerende møtet 13. oktober det året. Det var også en av nestorene i historielaget, Anders Ilebekk, og det var ekstra morsomt å høre Ilebekk fortelle fra det møtet. På bildet står Anders Ilebekk i samtale med Åsmund Svendsen.

Referent: Ole H.P. Disen

Optimistisk besøk på Grinimuseet

Det var en optimistisk styreleder Bjørn Krogsrud fra Stiftelsen Grinimuseets Venner som forleden (tirsdag 15.09.) kunne ønske et nærmere førtitalls medlemmer fra Asker og Bærum Historielag til kveldsmøte på museet. Brakka fra Kadettangen er nå på plass og arbeidet med å skaffe midler til neste trinn i utviklingen av det nye museet er i full gang. Sammen med en alltid entusiastisk styremedlem Lars Hvardal guidet Krogsrud medlemmene rundt i dagens samling. I den «nye» Grinibrakka som foreløpig er et tomt skall, gjennomgikk de så de interessante planene for bygningen. Den omfattende samlingen skal inn, likeledes et auditorium og selvsagt skal det innredes brakkerom slik de opprinnelig så ut under krigen. Så snart finansieringen er på plass kan arbeidet settes i gang noe Krogsrud håpet kunne skje allerede tidlig neste år. Grinimuseet inneholder en så viktig del av vår historie at det er av største betydning at statlige myndigheter - som det nå står på - bevilger de resterende pengene. Historielaget følger arbeidet og ser frem til innvielsen av det nye museet - om 1 ½ år?

Lars Hvardal orienterer. Til høyre styreleder Bjørn Krogsrud
Lars Hvardal orienterer. Til høyre styreleder Bjørn Krogsrud
Bjørn Krogsrud orienterer om planene for innredning av den 500 m2 store brakka som sto på Kadettangen.
Bjørn Krogsrud orienterer om planene for innredning av den 500 m2 store brakka som sto på Kadettangen.
Tekst og boto: Bjørn Frodahl

Hurum rundt

Høstens tur til Hurum var overtegnet, men 52 deltagere fikk en interessant rundtur til Hurums historiske severdigheter med Frøydis Bryhn Ross som reiseleder. Hun fortalte bl.a. at Hurum har vært egen kommune siden 1837, at den i dag har 9000 innbyggere, og at navnet betyr «der det drives jakt».
Første stopp var Storsand og minnesmerket for den store flyulykken i Hurum i 1949. Turens lokalguide, Bent Bjørnstad, fortalte om tragedien der 34 mennesker omkom. 26 av de omkomne var jødiske barn som skulle til et midlertidig opphold i Norge. Kun én person overlevde ulykken, den 12-årige Isac Allal.
På Filtvet fyr ble vi vist rundt av to av Filtvets fyrs venner, Inger og Knut Arne. Det hadde vært fyr der siden 1840, men det som nå står der, ble reist i 1877. Fyret ble automatisert i 1985. Senere overtok lokalpatrioter fyret. De har restaurert anlegget og også innredet et lite fyrmuseum. Utrolig hva ildsjeler kan få til. Kaffe og vafler bød de også på.
På vår vei rundt Hurum passerte vi den ene nedlagte industribedriften etter den andre: Dyno fabrikker, og tremasse- og papirbedriftene Hurum fabrikker og Sødra, begge i Tofte. Vingården som tidligere laget bl.a. Golden Power, er også nedlagt. Men Rottefella-produsenten lever i beste velgående.
På den tusen år gamle storgården Tronstad, fikk vi en begeistret mottagelse og omvisning av gårdens eier siden 1947, Jens Petter Blichfeldt. Av gårdens tidligere eiere har sjøoffiseren Iver Huitfeldt fått heltestatus etter at han i 1710 klarte å stanse den svenske flåten i Køge bukt ved København. Seieren kostet imidlertid Huitfeldt livet da skipet hans, «Dannebrog», eksploderte etter et treff i kruttmagasinet. På Tronstad disponerer i dag Hurum Historielag store innearealer til oppbevaring av tusenvis av bruksgjenstander innsamlet i Hurum.
Holmsbu kirke fra 1887 er en vakker liten laftet tømmerkirke med utvendig hvitmalt panel. I 1950-årene ble kirken pusset opp. Innvendig ble veggene rødmalt, mens koret fikk en lys grønnfarge. Kunstnere som den gang hadde tilknytning til Holmsbu, påtok seg å dekorere kirken. Bl.a. er Oluf Wold Torne, Reidar Fritzvold, Aage Storstein, Henrik Sørensen og Erling Clausen representert med sakrale motiver.
Sistnevnte maler har også i 1938 dekorert spisesalen i Holmsbu Strandhotell hvor vi inntok laksemiddag med påfølgende kaffe og kake. Motivene er hentet fra dagliglivet i Holmsbu på den tiden.
Hittil under turen hadde været skiftet mellom sol og truende skyer, men under siste post på programmet kom regnet. Det ble derfor en ganske kort stopp ved Hurum kirke for å se minnesmerket over Iver Huitfeldt, reist i 1910 ved 200-årsminnet for slaget i Køge bukt. En av kanonene fra «Dannebrog» er montert ved bautaen.
En særlig takk for en vellykket tur går til vår guide under hele ferden, Bent Bjørnstad.
Minnestøtten for flyulykken ved  Storsand i 1949
Minnestøtten for flyulykken ved Storsand i 1949
Bent Bjørnstad, den lokale guiden
Bent Bjørnstad, den lokale guiden
Filtvet fyr
Filtvet fyr
Tronstad gårds eier, Jens P. Blichfeldt, orienterer og underholder
Tronstad gårds eier, Jens P. Blichfeldt, orienterer og underholder
Blichfeldt i vognrommet på Tronstad
Blichfeldt i vognrommet på Tronstad
 Holmsbu kirke
Holmsbu kirke
Holmsbu kirke med altertavlen malt av Reidar Fritzvold
Holmsbu kirke med altertavlen malt av Reidar Fritzvold
Lunsj på Holmsbu Bad, Frøydis Bryhn Ross orienterer
Lunsj på Holmsbu Bad, Frøydis Bryhn Ross orienterer
Bilder fra turen (tekst og foto: Ole H.P. Disen)

Sommertur med MS Rigmor

Vårsesongen ble avsluttet onsdag 10. juni med cruise langs kystlinjen gjennom Asker og Bærum. Vårprogrammet startet på Asker Museum med bygdenes industrihistorie som tema i forbindelse med utstillingen "Super Know How i Asker og Bærum" (avsluttes 15. august). Ved dette arrangementet fikk deltagerne innblikk i noe av denne industrihistorien sett fra sjøsiden formidlet av representanter fra historielaget. Deltagerne fikk dessuten nyte velsmakende tapas på den 4 timer lange turen i strålende sol. Først og fremst ble dette en flott naturopplevelse på en godværsettermiddag.
"klikk" for større bilde
 
 
Forventningsfulle turdeltagere
Forventningsfulle turdeltagere
 
 
Sikkerhetsinstruks v. Skipper
Sikkerhetsinstruks v. Skipper
Avslappet stemning
Avslappet stemning
 
 
Frøydis Bryhn Ross takket for turen og orienterte om et spennende høstprogram med arrangement hver måned utover høsten. Bla. vil det bli arrangert busstur Hurum rundt i august, foredragsmøter samt julemøte med juleheftene som tema i desember. Programmet vil bli sendt ut med det første. Deretter ønsket hun alle vel hjem.

Tekst og foto: Vidar Skovli

Historielagets 70-års markering av frigjøringen i Lommedalen med vandring til Holmevassbua 10. mai, ble et verdig og vellykket arrangement.

Vandringen startet fra Bykrysset i Lommedalen i nydelig vårvær. Her ønsket Historielagets leder Frøydis Bryhn Ross velkommen og introduserte lokalhistoriker Trygve Christensen som turguide og forteller. På sin lune og kunnskapsrike måte tok Christensen oss tilbake til motstandskamp og dramaer som hadde funnet sted i dette området i krigsårene. Jordbærhaugen og «Kraftverket» - kjente steder i det lokale Milorg 13313's historie ble viet ekstra oppmerksomhet på vandringen innover i marka.
Hovedmarkeringen foregikk inne ved stedet hvor Holmevassbua lå. Her drev bl.a. den kjente motstandshelten Oluf Reed Olsens en radiostasjon de siste krigsårene. Med flagget og en informativ utstilling av våpen og gjenstander fra motstandsbevegelsen arbeid som bakgrunn, ga Anne Storrusten og Marit Grefberg en gripende fremførelse av Arnulf Øverlands «Du må ikke sove.» og "Aust-Vågøy" av Inger Hagerup.
 
 
Anne Storrusten og Marit Grefberg
Anne Storrusten og Marit Grefberg
Her lå Holmevassbua
Her lå Holmevassbua
Etter at den høytidelige delen av arrangementet var avrundet med nasjonalsang og -hymne, fortsatte Trygve Christensen sin spennende beretning om Milorg 31313s aktiviteter og radiostasjonen på stedet.
Trygve Christensen forteller
Trygve Christensen forteller
Effekter fra krigen
Effekter fra krigen
Radiosender
Radiosender
Frøydis Bryhn Ross avsluttet markeringen med å gi en ekstra takk til initiativtaker og ildsjel bak arrangementet, lommedalsmannen Odd Joachim Olsen.

Tekst og foto: Bjørn Frodahl

Interessant besøk på Gamle Fornebu Kultursenter.

Onsdag 15. april sto det nye Kultursenteret på Gamle Fornebu på historielagets program. Et 30-tallsmedlemmer fikk først en orientering av Kultursenterets leder Paal Alme om de spennende visjoner og planer som nå er utarbeidet for senteret. Takket være Bærum kommune og generøse bidrag fra OBOS er det lagt et godt grunnlag for levende og mangfoldige aktiviteter i bygningene rundt det gamle flytårnet.
Dette ble godt illustrert av en interessant omvisning i de tre museene som vi bl.a. finner her. Godt guidet av de kunnskapsrike museumsgründerne Tom Arheim og Øistein Hagfors ble vi ledet gjennom «Det Norske Vespa Scooter Museum», «Det Norske Barber, Frisør og Parykk-museum» og «Kultur på hjul»-museet.

Her finner vi imponerende samlinger av sportsbiler, fly, tog - både i full skala og modell - militære uniformer og utstyr fra 2. verdenskrig og Nord-Europas mest komplette samling av Vespascootere. Gjennomgangen av barber- og frisørenes historie og utstyr var ikke mindre interessant. Denne samlingen dekker alt fra barbererens yrkesstart som feltskjærer via de «torturinstrumenter» av noen permanentapparater våre oldemødre ble utsatt for til Wenche Foss og Per Aabels teaterparykker.
Foto: Bjørn Frodahl
Foto: Bjørn Frodahl
Øistein Hagfors ved en tidlig deltakerbil, en Rnault 8 Gordini 1300 i Rally Monte Carlo i Kultur på hjul-museet.
Øistein Hagfors ved en tidlig deltakerbil, en Rnault 8 Gordini 1300 i Rally Monte Carlo i Kultur på hjul-museet.
Tom Arheim viser her tørkehjelmenes utvikling i Barber, Frisør og Parykk-museet.
Tom Arheim viser her tørkehjelmenes utvikling i Barber, Frisør og Parykk-museet.
Her viser Tor frem sin imponerende samling av Vespa Scootere.
Her viser Tor frem sin imponerende samling av Vespa Scootere.
Vi kan anbefale Gamle Fornebu Kultursenter med de tre museene som et særdeles spennende mål for hele familien - store som små!

Tekst: Bjørn Frodahl.

Kulturhistorisk museum inviterer til nettdugnad.

Forhistorien i bygdene våre sett gjennom Kulturhistorisk museums sine arkiver. Vil du være med? Arkeologene Steinar Kristensen og Espen Uleberg ved Kulturhistorisk museum orienterte og inviterte til nettdugnad ved, Bekkestua bibliotek, tirsdag 24. februar.

Odd Ingier, Espen Uleberg og Steinar Kristensen
Odd Ingier, Espen Uleberg og Steinar Kristensen
 
 
Billingstadspennen i bronse fra  600–800 e.Kr.
Billingstadspennen i bronse fra 600–800 e.Kr.

Bare i Asker og Bærum finnes 765 lokaliteter hvor det er gjort akrkeologiske funn, fra steinalder opp til middelalder.

Kulturhistorisk museum har tatt initiativ til å få digitalisert brev, notater og dokumenter som på papirformat er gjemt i museets arkiver, slik at informasjonen kan gjøres søkbar og være til nytte for allmenne formål. Dette gjelder bla. skriv som er blitt vedlagt funngjenstander innlevert til museenes arkeologiske samlinger. Ifølge kulturminneloven skal alle gjenstander som kan dateres til tiden før reformasjonen i 1537 e.krf. innleveres til samlingene. Følgeskrivet kan inneholde mye informasjon om funnstedet, om omstendighetene rundt funnet, personene som har vært involvert osv., og dette gir det man kaller en kontekst, sette gjenstanden inn i en sammenheng. Det meste av materialet i samlinegene er fotografert, mens informasjonen om gjenstandene oftest er mangelfull. Det finnes også mengder av andre typer brev og rapporter med tilknytning til slike kulturmeinner f.eks. rapporter fra utgravinger.

Bare dokumentasjon i tilknytning til funn registrert etter 1994 er hittil digitalisert og fullt ut søkbare. Arkeologene Steinar Kristensen fra Asker og Espen Ulleberg fra Lommedalen ønsker å gjøre Asker og Bærum til et pilotområde ved å rekruttere frivillige fra bygdene med interesse for lokalhistorie og slektsgranskning kan fra sin egen pc hente opp dokumenter og legge informasjon over i den søkbare databasen. Opplæring vil bli gitt og interesserte vil bli innkalt til en samling hvor en også blir tildelt brukernavn og passord for å få tilgang til innleggingsverktøyet.

Interesserte kan melde seg ved å sende e-post til: nettdugnad@khm.uio.no

Alle dokumeneter, tilsammen ialt 2700 fra Asker og Bærum er nå scannet inn og gruppert på gård og kommune. Et nitidig arbeid med scanneing av dokumentene er nå gjennomført av mastergrad studet Odd Ingier. Forhåpentligvis blir dette en suksess og liknende dugnaer vil bli arrangert for andre regioner i landet.Så nå gjenstår bare jobben med å få informasjonen tilgjengeligjort.

Informasjon om kulturminner: wwww.kulturminnesok.no

Industrihistorie i Asker og Bærum - torsdag 22. januar

Årets første arrangement gikk av stabelen ved Asker Museum. Konservator Randi Horgen ga oss først en innføring i utstillingen "SUPER KNOW HOW i Asker og Bærum - om vår spennende industrihistorie". Bakgrunnen for utstilllingen var et oppdrag fra Asker kommune. Det var selvfølgelig også naturlig å ta Bærums industrihistore med i det totale bildet. Utstilling viser spranget fra tidligste industrihistorien fra saltkoking, brenning av kalk og isskjæring via særegen industriell fabrikkproduksjon helt over vår nære fortid der petroliumsindustrien er sterkt representert. Siden de seneste 50 årene har hatt såvidt stor påvirkning på bygdenes og landets utvikling har denne delen fått størst plass. Utstillingen skal tå fram til 15. august.

Konservator Randi Horgen
Konservator Randi Horgen
Produktspekter fra Kapser'n
Produktspekter fra Kapser'n
Modeller fra Asker Stålrørmøbel og Arnestad Bruk
Modeller fra Asker Stålrørmøbel og Arnestad Bruk
Terje Martinsen, Frøydis Bryhn Ross og Bjørn Frodahl
Terje Martinsen, Frøydis Bryhn Ross og Bjørn Frodahl
Bjørn Frodahl innledet med den lokalhistoriske utvikling i Bærum "..der det egentlig begynte", som har blomstret flere steder i Bærum der vassdragene ga energi og fjorden ga transportmulighet og råvarer i form av kalkstein og tømmer var tilgjengelig. Det startet med møllevirksomhet og kalkbrenning. Langs Lysakerelva og Fåbrofossen med sagvirksomhet fra like tilbake til midt på 1600-tallet, fra 1750 startet Christian Braunmann Tullin en rekke virksomheter først med pudder og stivelsesfabrikk og spikerfabrikk. En av landets største største papifabrikker Granfoss startet opp i 1869, først som tresliperi. Videre kom Barnengen og Mustad fabrikker. Tilsvarende dannet Sandvikselva med utspring fra Lomma og Isielva grunnlag for mange virksomheter, møller, kraftverk, sagbruk, Bærums Verk og Franzfoss. I Sandvika startet foruten Brambanis mange virksomheter, Hamang papirfabrikk, Tomten, og Victoria linoleumsfabrikk for å nevne noen. Jernbanen som kom i 1872 var en viktig forutsetning for den enorme veksten spesielt i Sandvika. Høvik Glassverk må også nevnes med sitt store spekter av produkter i glass og metall.
Terje Martinsen tok også utgangspunkt i vassdragenes betydning for etablering av de mange møllene og gårdskvernene. Kverna skaffet mel til egen gårdsdrift, mens møllene produserte melprodukter til markedet forøvrig. Dikemark jernverk som ble startet opp 1698 hentet trekøl fra de mer enn 600 kølabonnene i Asker- og Røykenmarka og var dessuten avhengig av malm, fossekraft og ikke minst arbeidskraft fra området. Opphevelsen av den engelske "Navigation Act" i 1849 fikk svært stor betydning for Norge. Loven sikret engelskmennene at i all handel til og fra engelsk havn skulle varer fraktes på engelsk kjøl. Norsk skipsfart fikk stort oppsving etter at denne loven ble opphevet og en rekke skipsbyggerier ble startet opp langs kysten bla. på Sjøstrand, Vollen, Landøya og Holmen. Vi fikk også en ny næring gjennom istrafikken med skjæring og transport av is fra Asker og Røyken til Storbritannia og kontinentet. Iskompaniene ble en stor næring fra 1860 og langt utpå 1900-tallet. Siste islasten gikk fra Nærsnes så sent som 1961. Stein var en annen naturgitt ressurs med stor etterspørsel, eksportert til hele verden, til bygningsindustrien og benyttet i en rekke monumentale bygninger. Etableringen av jernabane og Heggedal stasjon i 1874 tiltrakk seg flere industribedrifter tilHeggedal, først Sætre Kjeksfabrikk, Kristiania Tendstikkfabrikk som fikk eget sidespor fra jernbanen. Dette var en store kvinne- og barnearbeidsplasser. Det dårlige arbeidsmiljøet og de trangbodde arbeiderboligene ga store helseutfordringer. I en difteriepedimi i 1889 døde 28 barn. Sylvans trevarefabrikk ble etabler 1901, Viking kalosjefabrikk i 1906. Konkurser og branner tok knekken på det meste før 1. verdenskrig og med det fulgte perioder med stor arbeidsløshet. Trevarefabrikken ble viderført av de ansatte i Heggedal trevarefabrikk. Heggedal ullvarefabrikk kom i 1913 og besto helt fram til 1958. Christiania Kapselfabrik ved Bondibroen eller "Kapser'n" som det het på folkemunne fra 1883, sysselsatte opp til 200 arbeidere.

Lagets litteraturpris

Litteraturprisen for 2012

Litteraturprisen for 2012 ble tildelt Stig Solheim for boka "Absolutt Nostalgi".
Stig Solheim er journalist i Budstikka og fikk ideen om å samle bilder og gode historier
i en bok som kan vekke minner for noen og være en kilde til læring for andre.
Med "Absolutt Nostalgi" har Budstikka tatt vare på de beste minnene fra Asker og Bærum.

Styreleder Harald Kolstad overrekker prisen til Stig Solheim på årsmøte 7. mars 2013.
Foto: Randi Gunderson Malm
Litteraturprisen ble etablert i 1986 og tildeles på årsmøtet en person som gjennom skriftlige arbeider, artikler eller bøker har gjort en spesiell innsats for å kunne lokalhistorie i Asker og Bærum.Liste over utdelte litteraturpriser finnes som Pdf fil nedenfor.

Litteraturprisen 2011

Litteraturprisen 2011 tildeles Blommenholm Vel ved formannen Hans Lindemann for jubileumsboken "Blommenholm i 100 år."
Blommenholm Vel har utgitt en vakker hundreårsberetning om Blommenholm. Boken viser hvordan Blommenholm har vokst og utviklet seg i flere hundre år og fram til vår egen tid med villabebyggelse og bilkøer. Boken er rikt illustrert. Den er blitt et interessant supplement til vår lokalhistorie.
Litteraturprisen 2011 tildeles Blommenholm Vel ved formannen Hans Lindemann for jubileumsboken "Blommenholm i 100 år."
Foto: Randi Gunderson Malm

Litteraturprisen 2009

Fra J.H. Olsen ble ansatt på Bærums Verk i 1950 har verkets historie blitt holdt levende av vår prisvinner. Olsen har skrevet artikler om kraftstasjonene langs Lomma, om industrien i Lommedalen og forfattet et solid stykke arbeid om Bærums Verks historie som kan leses i Historielagets årbok nr. 49 og 50. I tillegg har Olsen holdt en rekke foredrag over disse emnene og vært en ildsjel for ovnsmuseet på Bærums Verk gjennom 20 år!
Det er en glede å kunne tildele Historielagets litteraturpris for 2009 til John H. Olsen!
Historielagets leder Frøydis Ross med prisvinner Johan H. Olsen
Foto: Freddy Nilsen

Litteraturprisen 2008

Litteraturprisen ble tildelt Ellen Ugland og Magnus Birkeland for deres felles bok om Brønnøya - "Ankomst Brønnøya"- en lekker og innholdsrik bok om den lille øya utenfor Nesøya. Den beskriver geologiske forhold som forklarer kalkutvinningen som foregikk over flere hundre år, - om bosetning, dagligliv, fauna og utfordringer det lille øysamfunnet står overfor. Alt skrevet med kjærlig penn av Ellen Ugland og Magnus Birkeland. Boken om Brønnøya er blitt en viktig tilvekst til lokalhistorien.
Foto: Kikkin Ekern.

Litteraturprisen 2007

Litteraturprisen for 2007 ble tildelt Ellen Rugstad Jenssen for boken om Evje skole - "Skolen i svingen - Evje skole 140 år 1865 - 2005". Ellen Rugstad Jenssen har vært redaktør og bidragsyter til Skolen i svingen. Boken om Evje skole gir både en oversikt over skolehistorien generelt og innsikt i Evjes historie spesielt. Skolen i svingen er et solid bidrag til Bærums lokalhistorie og vil kunne brukes både som oppslagsverk, lesebok og minnebok.
Skolen i svingen er for øvrig omtalt av redaktør Kjell Kittelsen i Historielagets årbok nr. 47.

Foto: Freddy Nilsen