Månedens bilde

Bilder fra 1914 - fra Drammenbanens ombygning

April 2014
Drammenbanen ble åpnet 7. oktober 1872 opprinnelig som en smalsporet bane med sporvidde 1067 mm. Rundt første verdenskrig gjenomgikk Drammenbanen en oppgradering og fornyelse som var noe av det mest omfattende som er utført ved jernbanene i Norge helt fram til våre dager. Banen ble lagt om til normalspor (1435 mm), elekrifisert, og strekningen mellom Sandvika og Oslo Vestbanestasjon fikk dobbeltspor. Drammensbanen ble åpnet som normalsporet bane 11. februar 1920 og elekrifiseringen Oslo V - Brakerøya ble fullført 26. november 1922 (kilde: Wikipedia).

Fra Jon Mamen har historielaget mottatt flere fotos tatt på vinteren og utover våren 1914 fra Drammenbanens ombygning på strekningen Stabekk - Sandvika som forteller noe om anleggsmetoder benyttet for 100 år siden. Bildene er tatt av ingeniør Enok Anderson som var ingeniør ved NSB i mange år. "Klikk" på bildene for å få større format.
.
Stabekk
Stabekk
Retning mot Høvik kirke
Retning mot Høvik kirke
Blommenholmfyllingen 1
Blommenholmfyllingen 1
Blommenholm 2
Blommenholm 2
Blommenholm 3
Blommenholm 3
Utsyn mot Engervann
Utsyn mot Engervann
 
 
 
 
 
 
Befaring
Befaring
Sandviken station - oppr.
Sandviken station - oppr.
Klargjort for forflytning
Klargjort for forflytning
Detaljer fra slepesvillene
Detaljer fra slepesvillene
Arbeidet utført
Arbeidet utført
Dagens situasjon
Dagens situasjon

Sagstua ved Ankerveien

Mars 2014

Kirsti Evensen har sendt oss denne lille omtalen av et kjent landemerke langs Murenveien/Ankerveien:
Den lille Sagstua som ligger ved Ankerveien ser jeg barn fly ut og inn av på vei til Sæteren Gård.
Når jeg forteller dem at det bodde en familie på 4 der, som attpåtil drev en liten kafe hvor du fikk kjøpt vafler,
kaffe og brus for 70 år siden, blir de veldig forskrekket og interessert. Det er synd stua står for fall, men det
kunne kanskje settes opp en liten historie om stua ved siden av. Det er ikke mange yngre (30-50 år) som vet om dette.
De syns det er morsomt når jeg forteller om det.
Foto: Vidar Skovli
Foto: Vidar Skovli
 
 
 
 
 
 
 
 

Hytta "Mor-ro" på Vakås

Februar 2014
I Rugdeveien på Vakås, i et fellesareale på Vogellunds grunn, ligger hytta "Mor-ro". Hytta er omtalt i Hans Chr. Mamens bok "Asker under okkupasjonen".
Mamen som selv kom fra gården Vogellund reddet 25 jøder fra deportasjon til tyske konsentrasjonsleire, først ved å holde dem skjult på forskjellige
steder, før han som grenselos førte dem over til Sverige. Det foregikk slik at jødiske flyktninger som Mamen fikk kontakt fikk beskjed om å møte opp på
toget fra Vestbanen for så å gå av toget på Hvalstad st. i passe avstand etter Mamen.
Slik ble far og sønn Winterfeld fra Berlin høsten 1942 plassert på "Mor-ro" sammen med flere andre flyktninger. Mamen forteller om en episode der lensmannbetjent Per Strømsæter ved Asker lensmannskontor var på jakt etter hyttetyver. Da han kom innom "Mor-ro" støtte han på en 16-17 års gammel gutt med ravnsvart hår. Det var sønnen Gerhard Winterfeld. Lensmannsbetjenten ba ham vise legitimasjonskort, og så da at gutten ble redd. Da han så den røde bokstaven J skjønte han sammenhengen og forsikret gutten at han var til å stole på.
Få uker senere var hele familien Winterfeld brakt i sikkerhet og forenet i Stockholm. "Mor-ro" ble også brukt til å skjule grupper fra Milorg som ble
sluppet ned i falskjerm i området etter at de returnerte fra England. Disse skulle bedrive våpeninstruksjon av motsandsfolk inne på skauen.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Nå ligger "Mor-ro" gammel og sliten, inneklemt på et fellesområde merket LEK på reguleringskartene og i fare for å bli revet.

Vøien-smia

November 2013
Historielaget besluttet i 2012 å prøve å redde smia før den kollapset helt. Takket være dyktige og entusiastiske dugnadsfolk er målet nådd. To av dugnadsdeltakerne bør nevnes spesielt: Sivilingeniør Knut-Ivar Edvardsen og tømrermester Pål Gresslien. Uten deres kompetanse hadde vi vel knapt nådd målet. Vi må imidlertid ikke glemme flere av historielagets medlemmer som deltok.
Etter forslag fra sivilarkitekt Jan Andersen vil smia stå ubehandlet 1 til 2 år før beising eller maling. Dette for at ytterpanelen der nye bord er benyttet skal "grånes"..
Foto: Toril Dammen, eier av smia.
Foto: Toril Dammen, eier av smia.
 
 
 
 

Myggheim

Myggheim ligger i Vestmarka ca. 2,5 km fra Solli parkeringsplass. Det er Kara-gruppa i Asker Skiklubb som i samarbeid med Asker og Bærum Historielag som har stått for restaureringsarbeidet på Myggheim

Kara-gruppa i Asker Skiklubb driver stedet med servering og varmestue. Serveringsstedet er det eneste gjenværende skogshusvære i Asker og har opprinnelig stått på Myggheim. Varmestuen sto opprinnelig i Svelvik-distriktet. Varmestuen er åpen når kiosken er åpen.
Myggheim                              Foto: Knut Omland
Myggheim Foto: Knut Omland
Varmestuen.                     Foto: Knut Omland
Varmestuen. Foto: Knut Omland


Skilting av Prøysenstua


002.jpg

Alf Prøysen
(1914 - 1970)
Alf Prøysen bodde i denne stua fra 14. april 1941 til 14. oktober 1945 da han var fjøsrøkter og griskokk hos Thor og Aagot Wøien. Tida på Vøyen var viktig for Prøysens dikteriske utvikling. Fortellingene i Dørstokken (1945), debutboka til Alf Prøysen, ble til her på Vøyen.

Fotograf Torgeir Strandhagen
Harald Kolstad, Espen Koksvik, John R. Hanevold, Frøydis Bryhn Ross, Einar Skage Andersen

Ulvestua på Isi

I 1984 var Ulvestua ferdig rekonstruert. På de 25 årene som har gått har konstruksjonen forfalt noe, og det er på tide med en oppfriskning.

Styret i Historielaget har hatt befaring på Ulvestua, hvor styremedlem i Historielaget, Harald Kolstad, fortalte om Ulvestua og rekonstruksjonen i 1984. Han påpekte at det er behov for å bedre adkomsten, anlegge en liten parkeringsplass og fjerne et gammelt gjerde, og vil være aktiv for å gjøre Ulvegrava mer attraktiv for besøk.

Ulvegrava på Isi 007.jpg

Harald Kolstad forteller om Ulvegrava til, fra høyre, Frøydis Bryhn Ross,
Randi Gunderson Malm og Espen Koksvik.

Ulvegrava på Isi 004.jpg
Ulvegraven er noe overgrodd Foto: Knut Omland
Montering skilt 029.jpg

Skilting av kulturminner


Asker og Bærum Historielag fikk bevilget midler til å skilte kulturminner i Sandvika og
valgte kulturhistoriske bygninger.

Historielagets Harald Kolstad monterer skilt på Pinsekriken
Montering skilt 030.jpg

Pinsekirken

Bygningen ble oppført i nygotisk stil i 1890 og bekostet av Elise Brodtkorb på Kjørbo som menighetshus for Tanum menighet.
Den ble skjenket til Vestre Bærum menighet i 1904.
I 1921 ble tårn bygget, og bygningen ble vigslet til kirkelig bruk.
Pinsemenigheten overtok bygningen i 1982 og heter nå Pinsekirken.
Foto Knut Omland

006-1.png