Kulturminner

Asker og Bærum historielag har som hovedformål " å verne om kulturminnene i de to bygder og spre kunnskap om bygdenes fortid", jfr. §1 i lagets vedtekter. Vern av kulturminner har stått sentralt gjennom alle år i lagets historie. Stor befolkningsøkning i vår region fører til press på eksisterende bebyggelse, kulturminner, landskaper og dyrket mark. Som høringsinstans for kommunale planer har laget mang en gang gjort våre styringsorganer oppmerksom på hvilke kulturminner som vil bli berørt av kommunale utbyggingsplaner.

I kulturminneloven §2 defineres kulturminner slik: "Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til.

Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Etter denne lov er det kulturhistorisk eller arkitektonisk verdifulle kulturminner og kulturmiljøer som kan vernes."

Dette betyr at kulturminner spenner over automatisk fredete bygninger som middelalderkirkene Haslum og Tanum og for å nevne noen andre veifar, kalkovner og moderne bygninger med særpreget arkitektur.

Høsten 2006 ble Historielaget forespurt av NVE om vi kunne hjelpe til med å kartlegge mindre dammer som har vært anlagt og brukt i mølle-, sagbruks-, tømmerfløtingsdrift eller til vannforsyning, isskjæring, fiske og jordvanning.

I Bærum kommune ble registreringen utført av Liv Frøysaa Moe på kontoret for Natur- og idrettsforvaltningen, i Asker utførte laget selv denne registreringen. Dokumentet med de registrerte dammene følger vedlagt i en PDF-fil.

Dammer i Asker kommune

Historielaget har utarbeidet et omfattende dokument om dammer i Asker kommune.

Hent hele dokumentet her, (pdf).

Skilting av historiske kulturminner

Bærum kommune har i 2007 gitt de frivillige organisasjonene mulighet til å søke på midler til for eksempel skilting av kulturminner. Vi fikk bevilget midler til skilting av seks kulturminner. Det er mange kulturminner som fortjener skilting, men vi har valgt å starte med kulturhistoriske bygninger i Sandvika. Arbeidet med oppfølging av skiltingen pågår. De kulturhistoriske bygningene vi i denne omgang har valgt ut, er følgende: Kjørbo hovedgård, Malmskrivergården, Gjestgiveriet, Sandvika stasjon, Løkke og Pinsekirken. Her følger en presentasjon av bygningene.


med_skilt_027.png

Kjørbo gård
Kjørbo gård er fra eldre jernalder. I middelalderen tilhørte gården Nesøygodset.
Christopher Urne gjorde Kjørbo til adelig setegård på 1600-tallet. Den østre delen av huset er fra før 1714 og ble bygget under Jacob Kreftings tid. Den vestre delen av huset ble bygget av Johan Grauer i 1805, mens tårnbygget ble bygget i 1853 og ble tegnet av tegnet av C. H. Grosch. Husets fasade var mot havet. Klebersteinspeisen fra 1650-årene ble fredet i 1930 og bygningen behandles derfor som fredet.

Kjørbo gård 8. januar 2008.
Foto: Knut Omland

Kjørboskilt sept LFM09 (6).JPG Tekst skilt

Kjørbo gård

Anlagt i eldre jernalder, i middelalderen under Nesøygodset.På 1600-tallet adelig setegård. Svalganghus fra ca 1700. Hovedbygning fra ca 1805. Tårnbygg fra 1853.


Peis i kiberstein fra 1659 er fredet.

Skilt satt opp av Harald Kolstad og Frøydis Ross sept.2008
Foto Liv Frøysaa Moe

malmskriverg.jpg Malmskrivergården
Malmskrivergården fra ca 1640 var en del av Bærums Verk. Her bodde malmskriveren. Han holdt orden på lossing, lagring og transport av jernmalmen opp til Verket. Malmen kom med seilskuter fra Sørlandet. Den eldste delen av huset vender mot Drammensveien. Eiendommen var et lite gårdsbruk med våningshus, bryggerhus med bakerovn og kombinert fjøs med låvebygning. Fjøset er murt av slaggstein fra masovnen på Verket. Malmskrivergården er Sandvikas eldste bevarte bebyggelse. Den er blitt fredet etter kulturminneloven.
Mamlskrivergården 8. januar 2008.
Foto: Knut Omland
medd_s_018.png Sandvika Gjestgiveri
Fra 1665 har det vært drevet gjestgiveri på dette stedet som lå tett ved Malmskrivergården og Drammensveien. Her har det vært utskjenking, bespisning og skysskifte for farende langs Drammensveien mot Kongsberg. Gjestgiveriets storhetstid som hotell og restaurant var fra 1872 da toget kom forbi Sandvika. Bygningen var da i sveitserstil med verandaer mot sjøen.
I 1925 ble gjestgiveriet restaurert og gjenåpnet som Sandviken Hotell. Det gikk konkurs, men startet opp igjen som Sandvika Gjestgiveri midt på 30-tallet. Her ble det drevet restaurant til 1969 da gjestgiveriet eller "Geita" som det ble kalt på folkemunne, ble nedlagt.
Sandvika Gjestgiveri 8. januar 2008.
Foto: Knut Omland
009.png Sandvika jernbanestasjon
Jernbanestasjonen ble åpnet i 1872, og stasjonsbygningen er fra 1873. Den ble tegnet av statskonduktør Georg Andreas Bull, som var statsbanens faste arkitekt. Den smalsporede Vestbanen ble ombygd til bredsporet i 1917. To år senere stod en ny stasjonsbygning i mur i nyklassisk stil ferdig, tegnet av arkitekt Utne. Denne bygningen ble revet i 1993. En tredje generasjon stasjonsbygning stod ferdig i 1994.
Sandvika jernbanestasjon 8. januar 2008.
Foto: Knut Omland
Nr 6 Sandvika stasjon sept LFM09.JPG

Sandvika stasjonskilt sept LFM09.JPG


Skilt satt opp av Harald Kolstad og Frøydis Ross sept.2008
Foto Liv Frøysaa Moe

003.png Løkke gård
Løkke gård er fra middelalderen og lå under Kjørbo gård. Hovedbygningen er trolig fra begynnelsen av 1800-tallet. Den er bygget om mange ganger. Bærums første ordfører Elias Smith eide gården fra 1847 til 1851. I 1878 kjøpte P. C. Harreschou gården og åpnet hotell der i 1880. Da het Løkke Harreschous hotell. Bondelaget som kjøpte Løkke i 1928, bygget om gården i nyklassisk stil etter tegninger av Ivar Næss. Løkke har betydd mye som et sosialt samlingssted i Sandvika.
Løkke gård 8. januar 2008.
Foto: Knut Omland
006-1.png Pinsekirken
Bygningen ble oppført i nygotisk stil i 1890 og bekostet av Elise Brodtkorb på Kjørbo som menighetshus for Tanum menighet. Den ble skjenket til Vestre Bærum menighet i 1904. I 1921 ble tårn bygget, og bygningen ble vigslet til kirkelig bruk. Pinsemenigheten overtok bygningen i 1982 og heter nå Pinsekirken.
Pinsekirken 8. januar 2008.
Foto: Knut Omland